I dag hadde jeg en liten fotoshoot med verdens beste motiv; Vilja. Herregud, hun er så vakker, jeg har ikke ord! Det er så gøy med kamera igjen, selv om jeg merker at jeg er litt rusten. Men det er GØY! Jeg tok noen fine bilder av Vilja og Bosse sammen og, men nå er jeg så trøtt at jeg ikke rekker å se gjennom alle bildene en gang. Jeg sov så dårlig i natt, så jeg krysser fingrene for bedre søvn i natta som kommer. I morgen er det jo en ny dag med Vilja, før hun drar hjem til pappaen sin igjen. ♥ God natt!
I dag var jeg og Vilja hos Nora for å hilse på både Ulrik og lillebebis Kristian! Og Guapo også, selvfølgelig. Vilja og Ulrik er så fine sammen, og så fikk vi prøvd oss litt på å holde baby og da. Kristian er ikke mer enn to-tre uker gammel, og jeg kan ikke akkurat si jeg gleder meg noe mindre til vår baby kommer nå, etter dagens babybesøk! ♥ Herregud, så søt og fin og god! Og som dere kanskje også ser, så har jeg gått til innkjøp av speilreflekskamera igjen. Jeg solgte jo mitt i fjor – men angrer! Så nå blir det masse bilder fremover, woopwoop! Det var så gøy å ta bilder med et ordentlig kamera igjen! Ikke for det, mitt kjære Olympus-kamera er absolutt ikke noe dårlig kamera, det blir bare ikke helt det samme. Endelig kjenner jeg på ekte fotoglede igjen! Og det passer jo bra, med tanke på at jeg snart får et nytt, lite, fantastisk motiv å ta masse, masse bilder av. Jeg gleder meg!
Bare et random bilde, siden jeg ikke tar særlig til bilder for tiden. Haha! I dag er jeg 30 uker på vei, dere! Det betyr at det er 10 uker til termin. De 10 ukene kommer nok til å gå fort. Vi har forresten vært på 3D-ultralyd også! Hun ser kjempevakker ut, og ligger nesten helt på snittet vekstmessig, kun 3% under. Det er masse liv hver eneste dag, og alt går fremdeles helt topp. Det er fest inni der akkurat nå og, magen bøyer seg alle veier. Det føles bare merkeligere og merkeligere, haha! Alienfølelse. Jeg gleder meg sånn til å treffe henne. ♥ Jeg føler meg egentlig skikkelig utålmodig, jeg vil bare spole frem tiden. ♥
Nok et poker-NM er altså over, og igjen så tenker jeg at jeg må finne meg en ny hobby … for poker kan jeg tydeligvis ikke være spesielt god i, haha! Neida. Jeg vet at jeg ikke er i toppsjiktet, men jeg vet også at jeg heller ikke er i bunnsjiktet – og jeg vet at jeg har alle muligheter for å cashe og gjøre det bra en gang i blant! Dessverre har det ikke villet seg sånn i norgesmesterskap-sammenheng enda. Så da er det vel bare å gjøre som før – legge nok et skuffende NM bak seg og se frem mot et nytt et en gang i fremtiden, og krysse fingrene for at det går bedre da!
Men, jeg hadde det veldig gøy allikevel, og selv om det ikke ble noen resultater, så fikk jeg spilt mange timer med poker og det var jo faktisk ganske nære cash i to turneringer! I main event gikk jeg videre til dag 2, og busta som nr. 290 ca. av 1700-1800 stk, når det var 223 som fikk betalt. I ladies hadde jeg lenge trua, men jeg tapte rett og slett alt for mange all in-situasjoner hvor jeg var best, og dermed endte jeg på 22.plass av ca. 130 stk. Der var det 15 betalte plasser.
Ellers dro vi litt på shopping, og jeg kjøpte blant annet denne rosa, fine kjolen (se bildet under), og en ny favorittjoggebukse som jeg har på nå, her jeg sitter i sofaen vel hjemme og slapper av med Bosse liggende i armkroken. Det er gøy og godt å være borte, men det er alltid digg å komme hjem igjen også. Takk for nå, alle pokerfolk, så sees vi nok igjen om ikke så alt for lenge, og da skal jeg faen meg ta rotta på dere alle sammen!
Bosse på babygymmen, haha! Bosse har dratt på en liten ferie til mamma og mannen på Frøya, for i morgen reiser jeg og Vegard til poker-NM i Stokke. Det blir jo siste sjans til å spille poker-NM før baby kommer, så vi tenkte vi skulle utnytte det! Det er jo ikke sikkert vi rusher til Dublin for å spille i april, liksom. Eller Stokke neste august heller. Så det blir gøy! Jeg håper vi gjør det bra – selv om sjansen selvfølgelig er størst for at det ikke skjer, haha. Gøy blir det nok uansett. Nå bør jeg vel få meg litt søvn. Jeg sover dårlig for tiden, så det er litt kjedelig å legge seg, haha … Hugs!
I dag er jeg 27+1, som betyr at jeg er inn i uke 28. Magen vokser, jeg har lagt på meg enda mer, og bekkenløsning har meldt sin ankomst. Derfor blir det mindre trening og aktivitet på meg, noe som føles kjipt, siden jeg jo vokser og legger på meg. Haha! Men, sånn er det bare, det får bare være. Tre måneder igjen, og etter fødsel går jeg forhåpentligvis ned i vekt igjen ganske raskt. Trilleturer og trening, pluss amming, skal vel gjøre susen!
Disse søte skoene fikk vi i gave! Smelt! Takk!
Ellers går svangerskapet fremdeles veldig bra. Hun er utrolig aktiv der inne, og det er like kos å kjenne spark og bevegelse hver eneste gang. Det er rart hvordan jeg føler en så sterk og stor kjærlighet til henne allerede, selv om hun gjemmer seg der inne i magen. Slik hadde jeg det med Vilja og. Jeg var aldri redd for å ikke føle den der store kjærligheten til barnet mitt når hun ble født. Jeg visste at det kom jeg til å gjøre, for jeg følte det jo allerede mens hun lå i magen. Jeg føler meg heldig som føler det sånn, for det er jo ingen selvfølge.
Forresten, se her da! Vi fant akkurat den samme bamsen som Vilja har! Vilja sin Kanin er jo snart ti år gammel nå, og ser jo ikke like fluffy og ny ut lenger. Vilja syntes det var helt greit at lillesøster får samme bamse som hun fikk da hun var 9 måneder, og jeg tenker det blir stas for henne å ha samme bamse som storesøster! Søtt!
Jeg savner i blant å gå i terapi. Å sitte der på tomannshånd å prate med noen om alt det man tenker på. Etter samtaler med gode behandlere, de som fungerer, de man kommer godt overens med, de som passer, går jeg alltid ut av rommet og føler meg så mye smartere og mer opplyst enn jeg var før jeg gikk inn hos vedkommende. Når man prater om ting, så faller de på plass, liksom. Man ser lettere det større bildet. Man lærer så mye om seg selv, om andre, om … ja, alt! Og det savner jeg. Jeg slutta jo med terapi fordi jeg ikke lenger hadde så mye å prate om, følte jeg. Jeg ville bare nyte å endelig ha det bra, uten å prate om det. Uten å prate om ting som ikke er bra. Jeg tror jeg trengte en pause for å få litt avstand til pasient-livet. Komme meg helt ut av den rollen, rollen som jo styrte livet mitt gjennom mesteparten av tjueårene. Og det fungerte! Jeg føler meg friskere og gladere enn på lenge. Det tenkte jeg faktisk på i dag, da jeg gikk tur med Bosse i solskinn. Så heldig jeg er, tenkte jeg, som nyter hverdagen. Så heldig jeg er som har det så bra som jeg har det nå!
For nå er jeg jo ikke syk lenger. Jeg har det veldig bra. Jeg liker å leve. Jeg liker hverdagen. Jeg trenger ikke terapi. Jeg trenger ikke behandling. Finnes det noe alternativer for sånne som meg? Som ikke lenger trenger terapi for å bli frisk, men som allikevel kunne tenkt seg å ha en behandler å prate med for å … vedlikeholde? For å rydde opp før det blir rot? Bare … prate, høre, lære og tenke litt, liksom? Haha! Det gjør vel det, men da må man vel kanskje punge ut mye fra egen lomme. Oh well!
Det er kanskje ikke så rart at jeg bruker mye av tiden min på å tenke på baby om dagene. Og det er så mye jeg gleder meg til! Jeg gleder meg veldig til å ta masse bilder! Jeg er flinkere på det nå enn da Vilja var lita, herregud, det er jo faktisk ti år siden (!), men jeg syns jo jeg har et ganske så svært bildebibliotek med fine bilder av henne også. Jeg hadde jo akkurat begynt å interessere meg for fotografi da jeg fikk henne, så jeg var skikkelig fersk med kamera og bilderedigering. Men så gøy det var å ta bilder av henne! Og alle de søte videoene vi laget sammen. Det er så mange sånne øyeblikk jeg gleder meg til å oppleve på nytt, med et nytt lite individ. Et nytt menneske! Et nytt barn som skal både le, gråte, være nysgjerrig, være glad, bli sint og trass, tulle og tøyse. Kommunikasjonen. Interaksjonen. Humoren. Gullkornene som etterhvert kommer. Båndet man får mellom seg og barnet. Ah, det er så mye å se frem til! Her er noen gamle bilder av Vilja-gullet mitt.
Jeg er bare nødt til å dele denne videoen igjen og, jeg ler like godt hver gang jeg ser den. Snakk om å være en fjern mamma uten hørsel! Haha! Et spørsmål flere som har sett videoen har spurt er; «hva ble det på brødskiva da?» Svaret er … ehm. Leverpostei. Sånn kan det gå!
I dag er jeg 25 + 4, som betyr at jeg er i den 26. svangerskapsuka. På tirsdag er jeg 26 fullgåtte uker! Magen vokser og vokser, og jenta inni der er ikke akkurat mindre aktiv. Hun dytter og sparker så ofte hver eneste dag! Jeg har mye vonde kynnere, så på sist kontroll hos jordmor fikk jeg beskjed om å slappe av litt, haha. Magen strammer seg og blir steinhard, så stram og hard at det er skikkelig ubehagelig! Kynnere er jo ikke farlige, og er helt vanlige, men som jordmor sa til meg, så skal magen for det meste av dagen være myk. Så da er det vel greit å passe litt på, at det ikke blir for mye av det.
Jeg har også begynt å få en del vondt i bekkenet og ryggen. Det hører vel med! Men sånn ellers, bortsett fra det, har jeg det helt topp! Jeg syns tiden går fort – tenk, nå er det jo bare tre måneder igjen ca.! Vi har litt planer fremover og, så tiden kommer til å rase avgårde. Vipps, så er det november! Jeg gleder meg så utrolig masse. Hvem er hun lille jenta som bor i magen, tro?
Det ble plutselig stopp på blogginga, gitt! Jeg henta Vilja på mandag, og det første som skjer, er jo at hun får spysjuka og blir i kjempedårlig form! Så de siste dagene har gått bort med å passe på lillegullet mitt. Apropos lillegull; på dette bildet var hun ikke så stor. Og enn at jeg skal få enda en sånn en, da! Haha, det er litt rart å tenke på. Som jeg gleder meg! Det blir nok litt bilder av den kommende jenta også, tenker jeg. Hugs.
