Livet smiler, og det gjør jeg og. (Selv om jeg i dag foretrekker å sitte inne og høre musikk alene fremfor å være sosial.) Jeg har tenkt på noe rart. Jeg har ikke vært så flink til å blogge de siste månedene, men det er ikke for at jeg ikke har prøvd. Jeg har satt meg ned mange ganger med macen i fanget for å skrive et eller annet smart, men alt har bare stoppet opp – hver eneste gang. Jeg har ikke kommet i gang, og har derfor bare postet litt bilder her og der. Jeg tror jeg er litt motsatt av de fleste andre mennesker. De triste, kjipe, fæle, vanskelige tingene som de fleste kvier seg for å snakke høyt om er ikke like vanskelig for meg å skrive om som de gode tingene. Er ikke det litt snålt..? Om jeg ikke skal skrive om depresjon eller livet med bipolar lidelse, så har jeg liksom ikke så mye annet å komme med, haha! Kanskje trenger jeg bare litt tilvenning. Innse at det ikke bare er de kjipe tingene – de jeg er vant til – det er verdt å prate om.
Gadd ikke sminke øynene i dag, haha! #mobilselfies
Anyways. Jeg bruker som sagt denne onsdagskvelden alene i sofaen med headsettet på, og en låt som ofte går på repeat er Jack Garratt – Water. Jeg elsker den låta! Den er så chill, men får fremdeles frem litt følelser i meg. Anbefales! Resten av kvelden skal brukes til å skrive litt videre på boka mi, se litt teite tv-serier og bare roe helt ned. Det trengs i blant. Håper du også får en fin kveld! Hugs.