Hei. Drea heter jeg. Ikke sikkert dere husker meg, men… Det er i alle fall jeg som skri… skrev denne bloggen her. Som nevnt så har jeg vært på poker-NM i Dublin i de siste ti dagene, og jeg har hatt det så bra, gøy, spennende og vært så opptatt at jeg ikke så mye som har tenkt på bloggen min engang! Og med en mac som er så full av bilder at for hver gang man skifter fane i Safari så kommer den der snurredingsen opp. Du vet – den med farger som forteller deg at du må vente litt før du trykker på mer, så macen rekker å henge med tempoet ditt. Da er det liksom ikke så gøy å sette seg ned for å blogge heller. Med min tålmodighet og frykt for å gå glipp av noe, mener jeg. Nei, det droppa jeg lett, og for å være ærlig så er det så vidt jeg gidder nå også. Snurredingsen dukker fremdeles opp til stadighet, og selv om jeg for øyeblikket ikke er redd for å gå glipp av noe (for det er ikke mye å gå glipp av her jeg sitter alene i leiligheta på Heimdal) så er tålmodigheten allikevel på samme nivå som tidligere. Rettere sagt: omtrent ikke-eksisterende.
Men, ja. Tilbake til NM. Jeg spilte ladiesevent på tirsdag, og havnet til slutt på en 11.plass av 47 deltagere. Er faktisk ganske så fornøyd med det, siden jeg faktisk syns jeg spilte helt greit. Jeg er ingen pokerpro, så… Gøy å vinne potter på check raise (gjerne på river), re-raisebløffer og generelt det å vinne potter med dårlige kort. Pokergli så jeg ikke så altfor mye til, så da kom bløffinga godt med. Helt til vi nærmet oss to bord, da jeg prøvde å re-raisebløffe en av de beste spillerne i jenteturneringen og fikk en fourbet (altså en ny raise) slengt rett i fleisen og måtte trekke meg ut av den potten. Da ble jeg raskt spist opp av blinds, men venta tålmodig på gode kort å gå all in med. Var nede i 3000 chips da AJs dukket opp, og min all in ble calla av tre spillere. Jeg var heldig, og fikk flush på turn – og plutselig var jeg oppe i 28 000 chips igjen og fikk pltuselig et lite håp om at hellet kanskje hadde snudd. Tre hender senere plukker jeg opp 99 som jeg pusher all in med, og blir synet av JJ. Ingen hjelp å få, og jeg røk ut. Kjipe greier, men… Sånn er det. Og æsj, nå ser jeg at jeg skriver skikkelig dårlig, så jeg tror vi bare hopper over på litt bilder istedet, jeg. Jeg er dødssliten etter ti dager med masse poker, masse fotografering, masse fyll og masse gøy! Trist at det hele er over så fort. Jeg har virkelig hatt det helt utrolig, og skal forhåpentligvis tilbake neste år også! Og da skal jeg være god. Skikkelig god. Ohyeah!
Pjuh. Det var noen av bildene, det. Kommer helt sikkert fler etterhvert, for jeg har mange å velge i. Ganske, ganske mange.
Ett til av 
