DK
Bildegalleri

New In (old out?)

nyeting
braSmykke og bh fra Nelly.com. 

Jeg vet ikke helt hva det er, men jeg er ganske glad i fugler. Jeg har to fugler tatovert på meg, og nå har jeg jammen gått til innkjøp av et fuglesmykke også. Jeg elsker det. Og en bh med studs. Liker den og. Fin til å ha under gjennomsiktige bluser til jeans, for eksempel. Eller bare når jeg føler for å sprade rundt i bare bh. Det hender jo det og. Neida. Det gjør det ikke. (Da sprader jeg selvfølgelig mye heller splitter naken.)

Anyways. Jeg har brukt litt av ettermiddagen min på å lete etter blogger jeg liker, men har egentlig funnet ut at jeg bare bør drite i det. Jeg blir så lite kreativ av å se på andres blogger, jeg. «Åh, sånn må jeg ha! Sånn bilde må jeg ta! Sånn må jeg gjøre.» Så hermer jeg plutselig etter alle disse flinke, pene fjortisene som tok over blogg-Norge for lenge siden. (Ja, vi litt… uhm… «Eldre» har lov til å være litt bitre. Vi var her først!) For det er jo ingen hemmelighet at jeg er en dinosaur når det kommer til blogging. Jeg blir jo tjuefire år. Det er sikkert åtte-ni år eldre enn gjennomsnittet, det. Grøss.

Visste du forresten at bloggen min var landets andre mest leste blogg før? Det er sant. Kun slått av Ida Wulff. Jeg var i Adresseavisen, i VG, på talkshowet «Førkveld» og ble snakket om på radio. Dette er ikke ment som skryt, altså. (Selv om jeg ikke har noe i mot å skryte av det heller). Det er bare rart å tenke på. At bloggen min, som nå gjør et tappert forsøk på å karre seg opp fra de døde, hadde godt over 6000 lesere og var blant de mest leste i landet. Men så tenker jeg på at det faktisk er 5+ år siden, og da blir det ikke like gøy lenger. Les: jeg begynner å bli gammel. Semi-gammel. Og 6000 unike besøkende hver dag er vel ikke mye å skryte av i disse dager heller. Men sånn var det altså. Når jeg var ung. Før  det å være blogger ble et yrke man som sekstenåring kunne leve (godt) av. Men nå skal jeg slutte å holde historieforedrag, og heller fokusere litt på fremtiden. Jeg har nemlig lyst til å blogge ordentlig igjen, og gjerne også få et descent antall lesere. Så om du tenker at denne bloggen kanskje ikke er så verst, eller kanskje har litt potensiale, så hadde jeg ikke blitt lei meg om du delte link på faebook, twitter, instagram eller hva det nå er som passer deg. Eller om du la bloggen min til på Bloglovin´. Eller om du bare gidder å ta turen jevnlig innom for å se. Okei. Nok blablabla nå. Ciao!

Bildegalleri

Tattooed

tattisvilja

Vilja med liksomtattis på Gran Canaria. Flinke modellen.

Jeg har virkelig en ting for tatoveringer. Jeg har blitt hekta. Nå har jeg plutselig fire, og more to come – det kan jeg love dere! Og det rare er at jeg syns det aller fleste tatoveringer er stygge. Men så dukker det opp en eller annen tatovering i googlesøket sånn helt pltuselig. Som jeg bare faller for. Og så har jeg plutselig noe lignende selv. Åh, sukk. Jeg vil ha fler nå.

Bildegalleri

Paint it pink

makebelieve2makebelieve1

Silversun Pickups – Make Believe.


To bilder bare, mens jeg lukker øynene, drømmer meg bort og lager verden akkurat slik jeg skulle ønske den var. Du vet, rosa og med bokeh og sånn. Paint it pink, baby. Paint it pink.

Bildegalleri

Alt tatt i betraktning

dreafreckles
Bilder lyver. Ofte. Så når noen sier «gud, for et fint bilde av deg», så betyr det kanskje egentlig bare «herregud, der var du mye penere enn du er i virkeligheten.» Egentlig syns de kanskje du er stygg som en dypvannsfisk som har kommet opp på land og faktisk overlevd – men bare så vidt. Og de er ikke søte, det kan jeg love deg. Jeg har sett en. Eller, jeg har sett mange. På nært hold. Den ene knurra til meg og, og det gjorde den svært lite hyggelig. Så hva gjorde jeg? Stakk den med kniv og spiste den. Helt sant. Men uansett,  moralen her er – mot all formodning – ikke at man blir drept og spist om man er stygg som en dypvannsfisk og på toppen av det knurrer også, men poenget er at man kan se bra ut på bilder, og egentlig se ut som et troll i virkeligheten. Det er ganske spennende greier. Fascinerende, nesten. Og nå har jeg egentlig bare mista tråden helt. Det skjer ganske ofte. Jeg får høre jeg har attention span som en valp. Du vet sånn at… ÅH! En sommerfugl! Så fiiiiin! … Ja, ikke sant. Akkurat sånn.

Men tilbake til dette med at folk sier ting som høres fint ut, men som egentlig ikke er det. For det hender jo ganske ofte. Om du er vant til at brødet bestemor baker er like hardt som brødet som drepte anda i boka «Gutter er gutter», så hadde du jo selvfølgelig sagt «oi, dette smake godt!» om brødet plutselig bare var en brøkdel så hardt som du var vant til. For da hadde det jo vært godt – alt tatt i betraktning. Eller i forhold til forventningene, om du vil. «Alt tatt i betraktning», ja. En setning jeg egentlig så godt som hater. Om noen sier noe fint, og følger opp med «alt tatt i betraktning» – hvordan skal man da klare å regne ut hvor mye verdi det ligger i det som blir sagt? Nei, lett skal det ikke være. Og om du bare tror ting kan bli lettere, så tar du feil. Tenk ting på fler måter, så finner du ut at det alltid kan bli verre. Hilsen realisten slash pessimisten.

Bildegalleri

Red hair and a hat

profilbilddreamedhatt2drearmedhatt1rosadrea5-

Hei. Drea heter jeg. Siden sist (altså, siden sist jeg blogget normalt og fortalte om ting som skjedde) så har det skjedd mye. 1. Jeg har tatt ny tatovering. Den ser dere over her. Det er den søteste ugla i hele verden og han heter Harold. Harold the owl. 2. Jeg har kræsja bilen min. Ja, den er vrak, så nå må jeg kjøpe ny bil. Tre måneder tok det meg å ødelegge en bil. Tre måneder. Gud. Jaja. Jeg er like hel og fin, og det er jo en fordel. For å gjøre historien så kort som mulig; jeg ville komme meg hjem fra Gran Canaria samme kveld som vi landa på Værnes. Været var dritt. Snøstorm, glatt og vått. Jeg kjørte i 50 i 80-sonen, og i en sving var det litt for mye for Borat, og vi havna inni noen trær nedi ei grøft. Dro med oss et svært skilt også. Så, kanskje ikke så rart at stakkars bilen døde.

Og ellers? Njæ. Hva skal jeg si? Jeg bor på Frøya fremdeles, jobber fremdeles i avisa og trives fremdeles godt med det. Det er rolig her ute. Det skjer liksom ikke så mye. Jeg gjør ikke så mye. Det er derfor jeg gjør sånn som over. Tar bilder av meg selv, helt plutselig. Med den ene hånda strekt ut så langt det går mens jeg smiler og poserer så godt som jeg kan. Lett skal det ikke være – ikke uten selvutløser og stativ i alle fall. Men uansett. Livet går sin gang. Men nå skal jeg altså komme i gang med blogginga igjen. Håper jeg. Om noen gidder å lese eller ikke, det får bare være. Jeg gjør det for at jeg vil. Og for at bloggen min er dritkul. Og for at jeg liker å lese i den. Så. Ja. Nå kan jeg i alle fall telle til to. To dager på rad med blogginnlegg. Det er ganske lenge siden jeg kunne det sist. Well played me. Ciao!

Bildegalleri

Gran Canaria

dreaogviljapåferie dreais _MG_8972-as-Smart-Object-1brus2 brusferie1ferie12ferie10ferie9ferie8ferie7ferie13ferie6ferie3 ferie2

mer1mer2williamviljaaaastopp       
Her kommer det en liten drøss med bilder fra Gran Canaria. Mest av Vilja, selvfølgelig. Jeg har kanskje ikke fortalt at jeg skulle til Gran Canaria heller, jeg. Du skjønner – mamma og Brynjulf gifta seg der nå, så hele familien var samlet. Vi var en uke, og vi var i Puerto Mogan. Det var knall! Utrolig godt med en uke i varmere strøk. Og gøy med bryllup!

På førstkommende lørdag blir det reising igjen og. Da går turen til NM i poker som holdes i Dublin. Jeg var jo med i fjor, og skal selvfølgelig være med i år også. Gud, som jeg gleder meg. Det er bursdag, nyttårsaften og julaften på en og samme tid! Du vet den gleden man har som åtteåring før slike dager. Den har jeg nå. Jeg kan nesten ikke vente. Lurer på hvordan konsentrasjonen er på jobb denne uka. jeg er helt i hundre. Det blir så GØY!

Og ja. Hadde en shoot med meg selv i dag og, så i morra blogger jeg IGJEN! To dager på rad det. Og ikke nok med det; i dag ble det hele to innlegg! Sykt. Comeback! Fnis. Hejdå!

Bildegalleri

Drømmesegbortsøndag

bilderdrea

I dag vil jeg plutselig bo i København. Jeg vil studere psykologi og bo i en kjempeliten, søt leilighet i fjerde etasje med hvite tregulv og hvite vegger. Jeg vi ha en knallrød sofa. Jeg vil ha et fint smykketre med masse fine smykker på, og jeg vil ha en stor klokke på veggen. Sånn kjempestor. Jeg vil våkne til sol gjennnom et soveromsvindu med en så bred vinduskarm at jeg kan sitte i den. Jeg vil våkne ti på åtte på morgenen, uten noen spesiell grunn. Helt av meg selv. Av sola. Så vil jeg sette meg i vinduskarmen og se ned på rolige, stille gater midt i København. Jeg vil se duer lete etter mat. Jeg vil se en dansk pige med blomstrete kjole sykle på en rosa sykkel med kurv foran. Jeg vil se på et gammelt ektepar som går hånd i hånd og smiler. Der vil jeg sitte en stund, mens jeg hører på Morrissey så høyt som det er lov å gjøre i fjerde etasje klokka ti på åtte på morgenen, før jeg tusler ut i gatene selv. Jeg skal ha rød lebestift og hatt og converse. Kameraet skal ligge i den brune veska jeg har hengt over skuldra. Himmelen skal være blå og det skal være vår. Skikkelig tidlig vår. Sånn vår som gjør at alle mennesker bare er glade for at snøen og vinteren endelig har gitt opp kampen for denne gang. Der vil jeg gå – i timesvis – for å se på folk, høre musikk, ta bilder og lage trutmunn med rød lebestift og myse gjennom store, mørke solbriller. Så vil jeg skrive bok. Kanskje har jeg en liten laptop i veska og. Som jeg bare kan dra opp når jeg plutselig får geniale ideer. Så kan jeg sette meg ned på en benk i en stor park og skrive mens sola fisker frem enda fler fregner i ansiktet mitt. Sånn skulle hele dagen vært. Uten noe «må». Uten noe «burde». Bare «for at jeg vil.»

Bildegalleri

Home

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
Her bor jeg. I et knøttlite, søtt hus på Frøya. Bil har jeg også nå. Borat heter den. Tenkte det var på tide å vise frem hvor jeg bor, for nå har jeg jo strengt tatt bodd her i et halvt år! Jaja. Here it is. Og hejdå.

Bildegalleri

On fire

PhotobucketPhotobucket

Etter at jeg flytta til Frøya igjen, og begynte å jobbe sånn der hver dag, så har jeg ikke tatt bilder annet enn på jobb, omtrent. Kameraet får ligge mer i fred enn før. Før jul fant jeg tre gamle harddisker i flytteesker, og i dag tok jeg de frem og begynte å bla. Herregud, jeg tok mye bilder før. Av alt. Hele tiden. Mye dårlig, men i blant noe som faktisk ikke er så ille. Disse to er fra 2009. Med litt ny redigering, så ble de da aldeles ikke så ille. Og nå har motivasjonen til å plukke opp kameraet – slik som i gamle dager – sneket seg tilbake. I alle fall for kvelden. Forhåpentligvis litt mer permanent enn som så, men… Du vet jo hvordan det er. Tid og alt det der. Og ork. Jeg føler meg svært så ambisiøs for tiden. Jeg har lyst til så mye. Så er det bare å gjøre det, da. Og tro på det. Jeg tror det ofte er det som holder igjen. Troen på at man faktisk kan klare det man ser for seg. Det man drømmer om. Men en ting er sikkert – klisjé eller ei; om man aldri prøver så klarer man det i alle fall ikke. Og takk for meg (for ikveld), før dette blir altfor motivasjons-gladkristen-leverbareengang-hatroenpåsegselv-greie.

Bildegalleri

Ny yndlingskosegenser

Photobucket
Jeg har vært i Trondheim en tur, og da fikk jeg unna litt obligatorisk nyttårssalg-shopping. Det beste kjøpet mitt var kanskje denne genseren. En oversized Adidasgenser som var satt ned fra 800 til 199 kroner. Grei pris, ekstremt god genser. Perfekt kosegense! Kjøpte et par sko også (høyst nødvendig), og en forsterker. Nå har jeg høytalere kobla til iMacen, så nå er det en god del bedre lyd. About time, med tanke på at jeg hører musikk omtrent tjuefire timer i døgnet. Det er ganske ofte. Anyways. Nok rosablogging. Jeg holder på med to-tre andre innlegg som forhåpentligvis kommer seg ut på det vide vebb etterhvert også. Deriblant en årskavalkade fra i fjor. Men dere vet meg. Ting tar tid. Blæh. Ciao!