Det jeg skal si nå er noe alle bare må vite om meg, til og med du. Det har ingen betydning om du kjenner meg fra før eller ikke. Jeg kødder ikke. Om noen hadde gitt meg en svær, rød og saftig vannmelon i bursdagsgave hadde jeg helt oppriktig blitt kjempeglad. Hver gang jeg er på butikken løper jeg optimistisk mot fruktavdelingen for å finne vannmelon. Hver gang håper jeg på at èn liten bit ligger der og venter på meg. Bare meg. Det hadde selvfølgelig vært best om det hadde vært fler vannmeloner der også, gjerne kjempestore og saftige, men synet av èn tørr, liten vannmelonbit er nok til å få meg ekstaseglad. Ekstaseglad.

I dag lå det faktisk fire-fem stykker der. De var sånn passe store og sånn passe saftige. Jeg kjøpte to. Tenk deg hvor glad jeg ble av det synet, når synet av en eneste bit gjør meg ekstaseglad. Nå er jeg beyond glad. Jeg er lykkelig. Jeg lever på vannmelonrus. Jeg har to vannmelonbiter! Skulle ønske den var evig. Både rusen og vannmelonen. Desverre kan jeg banne på at det er tomt for vannmelon på butikken neste gang jeg er der. Butikken er teit. Eller kanskje det ikke bare er jeg som elsker vannmelon?

Uansett. I kveld skal jeg altså kose meg med vannmelon. Jeg har fremdeles ikke spist noen av bitene jeg kjøpte i dag, jeg har bare posert med den ene. (Huff, når jeg leser dette hører jeg hvor gal jeg høres ut. «I dag har jeg posert med en vannmelon.») Jeg regner med at Kaj skal se Liverpoolkamp på tvn (jeg trenger vel ikke nevne at United er det eneste engelske laget som er verdt å se på?), så det betyr at jeg får god tid til å slafse i meg vannmelon og snike på mange, mange, mange blogger. Det må vel være en fornuftig greie å bruke tid på, don't you think?

>

Jeg hater første april. Ikke for at jeg blir lurt trill rundt, for det blir jeg faktisk ikke. Veldig sjelden i hvertfall. Nei, problemet med første april er meg selv. Jeg har så store ambisjoner om å lure noen. Jeg vil lure noen. Hvorfor er jeg født uten evne til å lyve? Hvorfor er jeg født uten evne til å være naturlig i unaturlige situasjoner? Det er feigt. Jeg forventer selvfølgelig ikke skuespillerprestasjoner på Oscarnominasjonsnivå, men det får da finnes grenser for hvor dårlig jeg skal være! En tidel av Adam Sandlers «talent» hadde faktisk vært nok (og Adam Sandler er absolutt ingen god skuespiller!). En tidel av Adam Sandlers skuespillerevner og jeg hadde vært fornøyd. Det er vel ikke så mye forlangt? Men, nei. Jeg eier rett og slett ikke skuespillertalent. På grunn av det får jeg veldig lyst til å være skikkelig barnslig, og si at alle som lager gode videoblogger og alle som kommer på supermorsomme aprilspøker er skikkelig teite, selv om det aldeles ikke er sant. Men det ska jeg ikke si. Det skal jeg for all del ikke gjøre.

Oppdatering: Jeg lurte mamma pittelitt. Jeg ringte og spurte om hun hadde penger å låne meg, på tross av at jeg nettopp har hatt mye penger på sparekontoen. De hadde jeg brukt opp. Jeg sa jeg trengte fem tusen. Mamma ble ganske forferdet, kanskje til og med litt forbanna. Jeg filma hele greia, men tviler på at jeg legger det ut. Jeg klarte ikke å holde meg så lenge. Synd. Jeg trenger skuespillertalent NÅ!
Noen som ble lurt i dag? Hvordan?

(BIldet: Her er forresten meg med brunt hår. Jeg syns jeg kler blondt bedre.).>

Her kommer noen bilder fra i går også. Hadde, som jeg har skrevet tidligere, innflyttingsvors/afterski i går. Det ble vel både innflyttingsvors og «afterski». Jeg har absolutt ingen forståelse for hvordan de gadd å sitte ute i kulden å grille. Det var virkelig iskaldt. Jeg holdt meg inne, jeg…
Det ble masse folk, mye drikke og god musikk. Etterhvert dro folket, inkludert meg selv, over til naboen som bor vegg i vegg med oss. Alle samla seg der. Veldig, veldig mye folk. Jeg syns synd på ham som må rydde. Vi har allerede rydda ferdig for lenge siden. Det tok ca. ti minutter. Tror nok han kommer til å bruke mye mer enn det, for å si det sånn.

Dro etterhvert til Skogly. Skogly er en… hva skal man kalle det? En pub her på Frøya. Der brøyt jeg handbak med ei som er Norgesmester i handbak. Vet du hva? Jeg tapte så sinnsykt. Men, det visste jeg før jeg la handa på det utsølte bordet. Jeg har nemlig prøvd før. Det er umulig. Ingen slår Nina i handbak. Morsomt likevel.

Se på den fine kaka formet som et hus, da! Den smakte forresten utrolig godt, og er laget av Nora. Nora er snill. Kake er godt.

>

Her kommer de lovte bildene fra skihoppinga i går. Fantastiske bilder. Det må sies at alle overlevde, og hele greiene foregikk uten beinbrudd. Hva som får disse menneskene til å i det hele tatt komme på noe som det her aner jeg ikke. Hvem i all verden kjører med både lastebil og traktor for å samle nok snø til et gedigent skihopp klokka ti om kvelden? Ja, de begynte klokka ti på torsdag. Hoppet var vel ferdig i går ettermiddag. Gærne mennesker. Jeg sier det igjen; gærne mennesker. Dette må vel sies å være Frøyas største skihopp?

>

Ja, nå er endelig garderobeskapet på plass. Endelig litt orden på klær og sko! Føles faktisk veldig, veldig godt.
Her er noen bilder.

Må fortelle litt om galskapen som foregår utenfor huset vårt nå. Det var i går at en gjeng plutselig kom på at de skulle lage skihopp. Vel, så mye snø er det ikke her. Vel, frøyværinger er frøyværinger; lite snø er da aldeles ikke noe problem! Man tar bare en stykk lastebil, en stykk traktor og vips! Så har man masse snø. Ja, det er faktisk helt sant. I gårkveld stod det plutselig en lastebil med snø på utenfor. Jeg og Tina ble med lastebilen og henta snø. Morsomt. Rart. Virkelig rart.

Nå er de (de er en hel gjeng) i full gang med å lage hoppet. Tre lastebiler med snø får vel sies å være nok til å lage et brukbart hopp. Lurer på hvordan det skal gå. Kombinasjonen øl og drikke med skihopp høres ikke spesielt smart ut, spør du meg. Bilder av denne spesielle, rare, utrolig syke hendelsen kommer selvfølgelig seinere. Jeg må si at jeg plutselig fikk en kommende påsketradisjon rett utafor døra. Dette hadde vært utrolig morsomt å hatt som en påsketradisjon.

>

Endelig litt vår! I dag er det sol og null vind. Det er vel den deiligste dagen som har vært her på lenge, og her er et par bilder av Sala som koser seg i solen. Eller, vel… Solen er ikke alltid praktisk for oss mennesker, og ikke for hunder heller. Å få sola i øynene er aldri hyggelig. Sant nei, Sala? Men, det ble et utrolig søtt bilde. (se bilde nr.1.)

I dag har jeg og Kaj vært på Hitra. Hitra er naboøya til Frøya. Frøya er øya jeg bor på. Der shoppa jeg litt klær. Eller, endel klær faktisk. Ikke bare litt. Bilder kommer senere. Skal prøve på alle klærne på nytt etter at jeg har vært ut å gått tur i den deilige sola. Jeg prøver alltid klærne jeg har kjøpt når jeg kommer hjem. Det er en Dreatradisjon, kan man på en måte si. Det er da jeg virkelig skjønner om jeg har vært kjempesmart, eller helt motsatt – kjempedum. Krysser fingrene for at jeg har vært smart i dag. Det er så trist å føle at man har brukt penger forgjeves. Jeg hater det.

Må bare minne om min kommende videoblogg. Prøvde å lage en imorrest, men fikk ikke lyd på webcam. Vet ikke om det er meninga det skal være lyd når jeg filmer med det, men det får så være. Skal finne frem et digitalkamera jeg kan bruke. Det blir nok videoblogg etterhvert. En på trøndersk.
>

Sånn går det når kjæresten drar på jobb, når tvn ikke frister og jeg ser mitt Canon EOS 350D ligge fint på hylla. Da får jeg plutselig en trang til å ta bilder. Hva skal jeg ta bilder av, spør jeg meg selv. Hvor kan jeg finne noe å ta bilder av?
Det blir, som alle andre gangene jeg lurer på akkurat det samme, bilder av meg selv. Orginalt. Interessant. Fint og pent. Eller kanskje ingen av delene. Uansett; nedenfor kan du se det jeg klarte å komme opp med i kveld. Fikk faktisk lurt med ett bilde av Sala også, selv om hun prøvde å gjemme seg bak trappegelenderet. Hun er ikke særlig glad i å bli fotografert. Hun har tydeligvis ikke fotogenet heller; hun er faktisk mye finere i virkeligheten.

Vel, jeg kjeder meg. Skulle til å skrive noe på engelsk nå, men jeg angret meg akkurat i tide. Det minner meg bare om «Name», Norges mest idiotiske artist som snakker med hele engelske setninger midt i blant noen av de få norske han bruker; bare for at det er kult. Irriterende. Så, fra nå av slutter jeg herved å skrive engelske setninger på bloggen min. Du kan se på det som en liten boikott-protest mot norske artister som tror de skal erobre verden med sin «orginale» musikk, når alt de faktisk gjør er å gi Norge et dårlig musikkrykte. Det er like lite sannsynlig som at hele verden en dag skal oppdage bloggen min, selv om at den er (fra nå av) fullstendig skrevet på norsk. Jeg blir rett og slett irritert.
Vel, egentlig ikke så irritert. Det er ikke mitt problem. Det er ikke jeg som skjemmer ut Norge. Eller kanskje jeg bare er drittsekk nå? Sitter her med dataen i fanget og nesten diskriminerer norske artister som ikke lager musikk i min type sjanger samtidig som at jeg poster utallige bilder av meg selv. Vel, jeg har vel kanskje ingen rett til å si noentingsomhelst om andre. Kanskje jeg heller bør passe på meg selv? Kanskje jeg heller burde slutte å poste kjedebilder av meg selv på bloggen min. Men, nei. Jeg liker å ta bilder av meg selv. Jeg innrømmer det. Det er gøy. På bilder kan jeg være så tøff jeg vil.

Til slutt vil jeg bare si at jeg faktisk ikke liker «Name». Sorry. Og om du lurer på hvorfor du på noen av bildene kan se et par sorte flekker på nesa mi, så vil jeg bare si: det er maskaraflekker. Maskaraen min lukta plutselig utrolig rart, så jeg lukta på den. Sånt som skjer, du vet. Og, ja: jeg veit at munnen min ser rar ut på bilder. Tror det er en refleks. Trutmunnen kommer med en gang kameraet slås på. Det er en sykdom. Uhelbredelig sådan.

>

Slik så jeg og Tina ut på fest i går. Vi elsker farger! Tror nok vi var de mest fargerike på festen.
Trykk på bildene for å se de større.

>

Ja, det er virkelig sant. Sangen min har vel kanskje alltid vært rusten, men nå er halsen min virkelig sår også. Konserten i går var utrolig. Da mener jeg virkelig utrolig. Noe så bra har jeg vel bare sett en gang før, og det var selvfølgelig sist jeg så Kaizers live. Jeg og Nora dro rett fra skolen til byen. Ankom Trondheim klokka åtte, og dro rett på vorspiel til Noras søskenbarn. Dro relativt seint til samfunnet, hele tredve minutter etter at konserten faktisk startet. Det vil selvfølgelig si at vi gikk glipp av oppvarmingsbandet, men det ser jeg ikke på som noe problem. Jeg var der for å se Kaizers, jeg. Ikke et eller annet oppvarmingsband. Uansett; ulempen med å komme så seint er at det er rimelig fullt og trangt foran scenen. Men, ingen ulempe er stor nok til å gi opp, så jeg og Nora stod raskt midt i denne klynga, og ikke lenge etter det var vi faktisk på rekke nummer to. Ikke verst. (Jeg vil herved beklage alle uheldige som enten fikk en albue i ansiktet, en hæl på tåa eller som ble lugget litt i håret. Dere burde vel vite hva Kaizers gjør med en? Er jeg unnskyldt?)

Hadde med kameraet til Trondheim, men la det heldigvis igjen på vorspielet. La igjen hele veska, og det er jeg skikkelig glad for. (Kanskje jeg nå skal beklage til den uheldige som, i motsetning til meg, hadde tatt med seg veska si, antagelig med mobil eller kamera i, som jeg så uheldig kom til å tråkke på. Jeg vet ikke helt hva jeg tråkka på, men det sa i hvertfall «knas».)

Vel, vel. Kaizers er og forblir ikke bare Norges, men også hele verdens beste liveband. Det mener jeg med handa på hjertet. Ingen tvil. I love, love, love, love, love, love, love, love, love Kaizers! Gøy, gøy, gøy!
Kjøpte forresten både ny t-skjorte og genser, og bilder kommer selvfølgelig senere.

Trykk på bildene for større versjon. Vi har, for the record, ikke vært i bassenget eller noe, men konsert. Slik så vi ut etter konserten. Gjennomsvette, bustete og usminka. Vakre!
Bilde nummer tre er Nora dagen etter konserten. I'd like to call this picture «En solstråle, tre løvetann.»

>

Her er noen bilder av hvordan håret mitt ble etter farging. Gleder meg til det er enda blondere. Må nok farge det en gang til for å få det akkurat som jeg vil. Men, det venter vi med. Kan ikke ødelegge håret helt…

Trykk på bildene for å se dem større, og feel free til å kommentere om jeg passer bedre med blondt eller brunt hår.

Forresten; om du bor i nærheten av Frøya er det bare å si fra om du vil bli tatt bilder av! Jeg gjør det gjerne…

>