Stille vann

Hva om det bare er sånn at noen mennesker ikke liker å leve, uansett om de har gode ting i livet eller ei? Hva om noen mennesker rett og slett bare ikke ser vitsen, selv om dagen er bra? Hva om noen har depressive tanker selv uten å være deprimert? Et depressivt syn på livet og verden, uavhengig av sinnstilstand? Hvordan kurerer man det, når det ikke lenger er noe å kurere? Når det ikke lenger er snakk om å være syk eller frisk?

Tiden bare går. Er usikker på om jeg helst vil trykke på pause eller fast forward.

Lunsjdate

Se, kameraet blir med overalt plutselig, både på shopping og på lunsj på Almas med Vegard i dag! Haha, jeg har allerede brukt det nye kameraet mer enn jeg har brukt speilrefleksen på evig lenge. Jeg kan derfor ærlig si at jeg er veldig fornøyd med avgjørelsen om å bytte til et mindre kamera, selv om jeg knoter fælt med det enda. Jeg har hatt Canon siden 2008-isj, så det tar litt tid å venne seg til et annet merke. Jeg har aldri hatt Olympus før, og speilrefleksen kunne jeg ut og inn. Der gikk alt på auto, jeg trengte aldri å se hva jeg dreiv med, jeg visste alltid hva som skulle til for å få bildet akkurat slik jeg ville. Vel, det kommer seg vel med Olympusen (Olym-pusen? Høhø) etterhvert også!

Verdens kjekkeste! 

Og om du er litt observant, la du kanskje merke til at håret mitt har forandret seg! Jeg er i gang med en lysningsprosess, noe som gjør at det nå er ganske så oransj. Men jeg liker det faktisk som det er nå og, så jeg stresser ikke med det. Jeg har kjøpt inn alt som trengs for å lysne det ganske så kraftig, men jeg tenker jeg skal dempe de varme tonene litt før jeg fortsetter. Jeg vil jo bli ganske blond. Eller pastellrosa. Vi får se, haha! Hugs!

Game night

Her er noen bilder fra en hyggelig spillkveld med søss, Jannicke og Anders. Cards against humanity er altså så gøy, selv om jeg tapte. Kanskje ikke så rart at jeg gjorde det denne gangen, jeg måtte forklare poenget bak valg av kort omtrent hver gang før de andre skjønte hva det var jeg mente var så morsomt. Haha, huff. Jaja, jeg syns jeg var morsom i det minste! Jeg tror jeg var litt plagsom med det nye kameraet mitt og … «Hei, jeg må bare ta litt bilder til bloggen», haha! Så sånn blir det altså fremover. Plagsomme blogge-Drea. Nå skal jeg dessuten hente det nye objektivet jeg har bestilt, for det ligger på posten nå!

Ha det bra, speilrefleks

Æh, jeg har gjort noe drastisk! Jeg er i ferd med å selge kameraet mitt, og kjøpe et annet (kompaktkamera, ikke speilrefleks) som egner seg mer til blogging og hverdag. Jeg jobber jo ikke særlig mye med foto lenger. Det er en gang i blant, men så sjelden at de oppdragene jeg eventuelt får i fremtiden kan løses med å låne/leie et kamera til akkurat den dagen. (Med andre ord: jeg tar fremdeles på meg fotooppdrag!) Jeg føler ikke jeg bruker kameraet mitt nok som det er nå. Det ligger mest på hylla og ser jævla dyrt ut, haha. Og dyrt er det jo og, så det ligger i grunn bare der og faller i verdi. Det er jo ikke noe særlig, så … da blir det kjøp og salg i morgen! Jeg gleder meg veldig til å teste det nye, fine, lille kameraet jeg har tenkt å kjøpe! Bilder av det kommer selvfølgelig så fort jeg har det i hendene. Så håper jeg at jeg ikke gjør en kjempetabbe nå … Iiiiik! Hugs.

Skriveglede

Hver gang jeg legger meg, kommer jeg alltid på noe jeg  skrive ned. Derfor er mobilen min full av merkelige notater i stikkordsform som antagelig ingen andre enn jeg skjønner. I går kom jeg plutselig på en stor, ny del i et plott jeg har begynt å skrive på, og jeg ble selvfølgelig så gira at det ble vanskelig å sovne. Jeg noterte det jeg trengte å notere for å huske, la fra meg mobilen og prøvde å sovne. Heldigvis funka det til slutt, jeg sovna og kunne stå opp i dag med skrivelyst og motivasjon. Jeg skriver fremdeles på Psykehus-prosjektet altså, men jeg måtte bare la det få en liten pause. Jeg så meg blind, jeg ble lei og mistet motivasjonen til å skrive, så da hoppa jeg over til et roman-prosjekt. Fiktive skikkelser, fiktiv historie, ingen regler. I dag falt plutselig tittelen på plass og. Altså, det er fullt mulig den endres, det er jo ganske tidlig i prosjektet (jeg har kun skrevet rundt 5000 ord), men jeg har brukt mye tid på å lete etter en tittel uten å ha funnet noe jeg har likt. I dag lette jeg ikke. Den bare dukket opp helt av seg selv og var helt perfekt! Haha, er det ikke sånn det ofte er?  Uansett, jeg elsker å skrive. Det er seriøst så utrolig givende at dere aner ikke!

Og ja, btw, bloggen har fått en ny header og greier. Hva syns du? Nå skal jeg fortsette skrivinga, jeg, før jeg må stikke på vekterkurs trinn tre senere i dag. Etter denne helga er jeg ferdigutdanna vekter! Enn det. Hugs! RETTELSE: Etter neste helg, selvfølgelig. Det er kurshelg da og!

Lovelovelove

Endelig ble det litt julefeiring med Vilja og.♥ Disse to altså. Favorittene. Jeg er så takknemlig for å ha disse rundt meg!

Jul og sånn

God jul, alle sammen! Her har det til nå vært en veldig, veldig rolig jul. Vet du, det var faktisk ganske så chill å ikke stresse med noe som helst på julaften! Jeg og søstersen koste oss med kyllinggryte, godis og Bridget Jones på tv, haha! I gårkveld ble det noen rolige øl ute, og ikveld blir det jobb. JOBB! Enn at jeg skriver at jeg skal på jobb! Du aner ikke hvor godt det føles. Haha! Jobb er noe mange tar for gitt. For meg er det veldig motsatt. Jeg er takknemlig for å kunne få jobbe! Så nå håper jeg bare at jeg gjør det bra nok. At jeg lærer raskt og gjør det som er rett! Vel, det var vel det jeg hadde på hjertet i dag. Fortsatt god jul til alle!

So pretty

Haha, bilder av donuts. Jadda… Men herregud, se så fine de er da! Er det bare jeg som blir glad av å se bilder av fargerike donuts? Haha! Dessuten er de dritgode, da… (Men nei, jeg har ikke spist alle selv!) I dag slo det meg plutselig at det har rukket å bli 21.desember. Det der skjer hvert år. Jeg føler jeg har så god tid til alt, og plutselig våkner jeg stressa – uten å vite hva jeg er stressa for. Så skal jeg plukke ut dagens sjokoladebit i kalenderen, og ser at jeg må åpne luke nummer 21! Ææææh. Snart julaften! Får vel begynne med julegavene i morgen da… Standard. Alltid like treig med det der, jeg. Same procedure as every year!

I år blir det derimot en ganske så annerledes julaften enn jeg er vant til. Det er pappaen sin tur å ha Vilja, og mamma og mannen hennes flykter landet og fyker til Gran Canaria. Tvillingbror skal feire med dama og hennes familie. Vegard skal være med sønnen frem til kvelden. Derfor blir det kun meg og søss på julaften. Ikke at det er noe feil i det da, vi har allerede planlagt å kjøpe store mengder godis og se masse koselige julefilmer på tv. Null stress! Jeg tror det blir superkos!

In mode

Åh, så godt det er å kunne kose seg i eget selskap for en gangs skyld! Etter at jeg ble sammen med Vegard har jeg ikke satt pris på egentid nesten i det hele tatt. Jeg har bare blitt rastløs og trist av å være alene, og har liksom ikke klart å bruke tiden på noe produktivt overhodet. Men ikveld koser jeg meg. Jeg sitter i sofaen med macen i fanget, jeg har satt på musikk på anlegget, og jeg skriver! Jeg tok rådene jeg ga meg selv tidligere i dag, og har senket kravene til hva jeg skriver. Jeg bare skriver. Fremgang. Alt kan endres og rettes på senere, så det trenger ikke bli perfekt på første forsøk. Jeg likte tanken på at i Word kan man begynne med blanke ark akkurat når man vil. Haha, det var noe poetisk over det, nesten… Nei, nå skal jeg fortsette å skrive, siden det glir så godt i kveld. Æh, det er jo håndballkamp også, men jeg tror faktisk jeg sløyfer den i dag… Det sier vel litt om hvor mye jeg koser meg! Haha. Hugs.

(Forresten, jeg har laget ny header også! Hva syns du?)

Genser fra Nelly. (Reklamelenker)

Samtalene

Åh, jeg liker kontakten min i kommunen (altså, behandleren min, en psykiatrisk sykepleier) så godt! Hun sier så mye fornuftig, hun er godt forberedt før samtalene våre og styrer dem i stedet for å bare vente på at jeg skal si noe, og hun er så intelligent og reflektert! Det gir meg så mye. Jeg har jo tidligere snakket om hvor viktig det er å ha behandlere i psykiatrien som faktisk gir en noe. Det er ingen lett jobb. Det er mye som skal klaffe, og det er vanskelige ting det skal jobbes med. Jeg ser ikke på det som noen selvfølge å sitte i samtaler hvor jeg føler at jeg faktisk lærer noe. Eller klarer å reflektere over noe på en annen måte enn jeg klarer på egenhånd. Derfor blir jeg så glad når det funker. Når samtalene er nyttige, og noe jeg ser frem til, i stedet for noe jeg bare stresser med å få unnagjort. 

I dag hadde jeg egentlig tenkt å ha en liten fotografering med meg selv på stua for å vise dere noen nye plagg jeg fikk i posten fra Nelly her om dagen, men plutselig har klokka blitt så mye at det har blitt mørkt ute, og da får jeg ikke det lyset jeg ønsker. Haha, sånn går det når man sover lite (og dårlig) på natta, og blir liggende i senga utover formiddagen. Da utgår utsettes bloggselfie-fotoshoot. Triste greier, dere… #livetsomblogger #haha