Jeg tror det jeg maser mest om på bloggen her, er håret mitt. Jeg tror i grunn det er det jeg maser mest om – punktum. Generelt, liksom. «Vegaaaard, jeg hater håret mitt!» Og det gjør jeg virkelig. Jeg har alltid lyst på det jeg ikke har. Som i dag, etter at jeg stripa det litt lysere (er ikke helt i mål enda, neste striping skal bli lysere og mer stripete!), så ville jeg klippe det kort som over her. Jeg føler meg som ei grå mus these days. Hårfargen er kjedelig, frisyren er ikke-eksisterende (jeg sparer til lengre hår, eller noe sånt …) og jeg ser bare skikkelig tantete ut. Så da vil jeg klippe det kort da, for det ser jo så fint ut her! Men om jeg gjør det, angrer jeg. Det vet jeg. For jeg blir jo aldri fornøyd med håret uansett hva jeg gjør. Ah, what to doooo? Hår, ass. Hår er faen meg stress. Blir jeg noen gang fornøyd – ever?
Du burde klippe det slik, google «A-line bob haircut»! Nydelig frisyre på deg, som er så heldig med fint kjeveparti. Håret blir sunnere og kommer til å vokse ut finere også. Om du ikke klipper bort de slitte tuppene så bryter de hårene bare av uansett. Så det er en vinn-vinn-frisyre altså :-D
Forfatter
Ja, jeg vurderer det veldig altså! Håret mitt har så ulik lengde nå uansett, som aldri blir jevn! :bTakk for innspill! :D