I gode perioder: «Åh, det er så fantastisk å bo midt i byen, det er så sentralt, enkelt og fantastisk!»
I dårligere perioder: «Gud, som jeg hater å bo midt i byen, det er alltid folk i gatene, man får aldri være ute alene, jeg ser ut som en dass og alle ser det, æææh, jeg vil flytte.»
Jadaneidaså. Fordeler og ulemper med det meste, er det ikke?
Akkurat slik jeg hadde det. Jeg rømte tilbake til landet. For meg er det kjekkere å bo i «trygge omgivelser» og å heller stikke inn til byen på de dagene jeg tåler mer folk. :)
Forfatter
Ja, vet du, det frister her og nå. Har elsket å bo i byen helt til nå. Nå får jeg sjukt angst av at det er folk uansett hvor jeg snur meg, og ut med bikkja må man jo titt og ofte uansett. Så kan man liksom ikke se ut som en dass i fred heller. :b