Tanker og følelser jeg får av å ha gitt ut bok

Guri, jeg er dritsliten. NM-uka gikk dårlig med tanke på pokeren, og om man er litt sliten i huet fra før, så er en sånn uke ganske utmattende, selv om det selvfølgelig også er veldig stas å møte så mange fine mennesker. Samtidig har jo boken kommet ut og, og jeg er dritstressa. Jeg trodde jeg skulle være litt sånn «herregud-så-kul-jeg-er-som-har-fått-til-dette», men i stedet føler jeg meg som en malplassert dust av en wannabe. Det er så mye å tenke på, så mye jeg er nervøs for, så stor fallhøyde. Det er også et avsluttet prosjekt, noe som i grunn er litt trist i seg selv. Dette er noe jeg har jobbet med i fem år nå. FEM ÅR. Og nå er det liksom … over. Jeg har ikke lenger boken å jobbe med. Det er mange følelser i sving, det er mer å gjøre, og det skaper masse stress og angst. Jeg er ikke så god på stress. Jeg får så lyst til å bare grave meg ned, legge meg i senga hjemme og bare forbli der uten å måtte forholde meg til noe som helst i verden, men er det ett tidspunkt jeg ikke kan gjøre det på, så er jo det nå.

Når man jobber med en bok er det liksom ikke lanseringen man tenker på. Man jobber, jobber og jobber, og så plutselig er den liksom ute, uten at jeg har rukket å tenke noe over hva jeg forventer, håper eller tror kommer til å skje ut av det. Så begynner man å tenke på det, og blir plutselig livredd for at ingen kommer til å like boka, at den nesten ikke selger, og at den bare forsvinner ut i ingenting. Hvor deppa hadde ikke det gjort meg, liksom. At det jeg endelig har kommet i mål med skulle vise seg å egentlig ikke være noensteds allikevel, bare et slags … vakuum? Jeg vet ikke. Det hadde jo vært ganske nedtur. Og det er jo en mulighet at det er akkurat sånn det blir, at jeg bare nok en gang skuffer meg selv, selv om jeg i bunn og grunn er fornøyd med å i det hele tatt ha kommet hit.

Nå har jeg akkurat fått i meg litt mat etter at jeg for en liten time siden kom inn døra etter å ha vært på Frøya. Jeg hentet Bosse, som har vært hos mamma under NM-uka, og i samme slengen tok jeg en liten boksignering på bokhandelen her ute. (En liten sak om det her, forresten.) Det gikk kjempefint, selv om også det var noe jeg var sjukt stressa og «redd» for på forhånd. Signaturen min er stygg, kanskje dukker det ikke opp noen som helst, kanskje sitter jeg der bare og ser teit ut, enn om alle egentlig bare tenker jeg er helt dust? Og hva skal man egentlig skrive i bøkene når man signerer? Jeg er jo ikke dreven. Jeg er jo ikke forfatter. Jeg aner jo ikke. Så da føler jeg meg dust, da, selv om jeg smiler og håper at ingen ser at det er det jeg føler meg som. Alle sånne tanker dukker plutselig opp nå, og det er ting jeg aldri før har tenkt tanken på at kunne skje, liksom. Jeg har alltid sett opp til folk som får gitt ut bøkene sine på forlag, men når jeg selv plutselig er en av disse, så er det ikke lenger like … viktig? Like bra? Like «på ordentlig»? Er det bare jeg som føler det sånn, tro?

Foto: Lena Jørgensen, www.froya.no

Så, ja, altså. Jeg prøver å ta meg sammen litt, jeg prøver å si til meg selv at jeg skal være sjukt fornøyd med å faktisk ha fått gitt ut bok på mitt aller første forsøk! Jeg mener, dette er jo mitt aller første bokprosjekt! Det er første gang jeg har satt meg ned og bestemt meg for at det skulle bli bok, og så ble det jo faktisk det. Med et forlag på laget! Det er jo steinbra, og det er det jeg må si til meg selv. Ikke at jeg er en wannabe dust som egentlig bare er malplassert med en penn i hånda og et eksemplar av min egen bok i den andre.

Nei, nå skal jeg sove. Jeg har nesten ikke sovet på tre døgn, jeg er så sliten at jeg nesten bare griner av alt. Jeg oppdaget at jeg måtte gå til gangen for å hente mobilladeren min som ligger i bagen, og DET var krise, liksom. Typ «jeg-orker-ikke-mer»-krise. Da er det liksågreit å komme seg i seng, for da er søvn ganske så nødvendig og etterlengtet. GOD NATT. (Så krysser jeg alt jeg har for at noen der ute faktisk liker boken min, at den for noen er verdt å lese.)

Del

13 Kommentarer

  1. Kristine H
    september 7, 2018 / 01:21

    Ååå, gratulerer såååå mye, Drea!! :-D
    Og det må du ikke tenke- selv om jeg skjønner at det er fort gjort! Du bør være stolt av deg selv, for det er jeg.
    Gleder meg kjempe masse til å lese boka di! Klem fra «bipolar-Kristine» :-)

  2. Renate
    september 7, 2018 / 14:10

    Jeg føler det også ofte sånn. Til og med på fødestua følte jeg litt att hmh, burde jeg ikke være gladere over dette? Men jeg tror det er sånn at man når det har gått litt tid, da føler man mer gladhet, stolhet osv. Der og da er det mer stresset og bekymringer man tenker på. Husk at du for resten av ditt liv kan kalle deg forfatter, selv om du aldri skriver et ord til. Tenk så kult! Skulle ønske jeg kunne sagt det samme! jeg venter på boka i posten og heier på fler bøker fra deg!

  3. Maria
    september 7, 2018 / 21:09

    Gratulerer så mye! Det er stort å gi ut en egen bok, og lov å være stolt over å ha fullført den, selv om det kanskje føles litt rart at det er over akkurat nå. Jeg skal kjøpe boka :)
    Selv skriver jeg ikke bok, men masteroppgave. Det er til tider ganske tungt og jeg har nådd nye nivåer av stress som jeg knapt trodde fantes. Men det går stadig fremover, gjelder å ikke gi opp! For 3 år siden var jeg i sterk tvil om jeg kom til å klare å ta en mastergrad, nå har jeg under et år igjen! Kommer sikkert til å bli rart og tungt etterpå, but hey, da har jeg noe fulltført å vise til! ;)

  4. Sigrid
    september 9, 2018 / 11:24

    Jeg likte den!

    • Drea
      Forfatter
      september 11, 2018 / 17:29

      Så braaaa :D

  5. september 11, 2018 / 01:59

    Du bør virkelig være stolt av deg selv! (Vet det er lettere sagt enn gjort.. )
    Jeg klarer nesten ikke å vente med å lese boken din, den havner vel i postkassen min i morgen!:D:D
    – Jeg har fulgt deg i flere år på bloggen din. UTROLIG GODT jobbet å fullføre slikt opp i alt sammen! STOLT AV DEG!

    • Drea
      Forfatter
      september 11, 2018 / 17:29

      Åh, takk, kjære du! <3 Håper du liker boka altså! :D <3

  6. september 11, 2018 / 02:36

    Har kjøpt boka di, gleder meg til å lese!:D

    • Drea
      Forfatter
      september 11, 2018 / 17:28

      Ååååh, tusen takk! Håper du liker den!

  7. Lisbeth Sunde
    september 22, 2018 / 12:49

    Hei
    Jeg har kjøpt boken din og slukte den. Fikk lyst til å gi en tilbakemelding på mine opplevelser. Det er først og fremst en bok som har utgjort en forskjell for meg. En bok som gav meg mange svar. Du veksler mellom egne opplevelser og journalnotater, genialt! Du ser deg selv utenfra hele tiden, samtidig som du formidler innefra opplevelsene. Genialt! Det er ikke kjempeviktig for meg å rose deg, men jeg tenkte flere ganger at dette er genialt, mesterlig beskrevet, og jeg fikk tillit til at du formidler dine subjektive sannheter. Journalnotatene var også viktige for meg som leser, fordi jeg aldri har sett noen slike før, og trodde de var fulle av latinske ord og uforståelige utrykk men så er de så befriende lite mystiske . Du beskriver også hvordan hjelpeapparatet fungerer, og både styrke og svakheter kommer frem. Likte spesielt biten på slutten der du får en ny behandler og beskrivelsen av «sinnadamen» , som etter min skarve mening har misforstått dette med å sette grenser, kontra å oppdra ? Jeg jobber selv som pedagogisk konsulent i barnehage. Dette er en bok som gir innsikt og som samtidig formidler håp ! Jeget – ditt jeg – du …har etter min mening stått som en påle hele tiden, selv om det gikk i oppløsning en stund, og jeg både håper og tror at du har mange friske år foran deg, og at du er en skikkelig fin person ! Takk for kjempefin leseropplevelse
    Hilsen Lisbeth (58 år )

    • Drea
      Forfatter
      september 22, 2018 / 23:55

      Åh, tusen, tusen takk for at du kom inn her og ga meg en så fin tilbakemelding! Du aner ikke hvor mye det betyr for meg! TAKK!

  8. Marita
    oktober 21, 2018 / 10:25

    Har lest boken din og synes den er veldig bra! Du skriver godt med gode detaljer, både om sted og følelser. Godt jobba, Drea! Boka har gitt meg et innblikk i noe jeg aldri har vist om før. Dette er en bok alle bør lese. Du bør være stolt over å ha gitt ut en bok, og over hvor godt du skriver.

    • Drea
      Forfatter
      oktober 26, 2018 / 22:45

      Tusen, tusen takk, Marita! Det er godt å høre. <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.