Fredag! Endelig helg igjen, og jeg er kjempeklar for Vilja-helg og bursdagsfeiring. Jeg og søss har dessuten planlagt en greie vi tror blir veldig morsom, som jeg skal dele på bloggen så fort vi får det ferdig! Håper vi rekker det i dag. I mens: et random bilde. God helg, alle sammen!
Tanker på en torsdag
Av og til Ganske ofte tenker jeg på hvilket inntrykk folk har av meg. Hva de tenker om meg. Jeg gir nok ikke alltid det beste inntrykket. Jeg kan ikke akkurat si at det plager meg så veldig mye hva de tenker, for det er nok ikke det som er det største problemet mitt. (Til den som ikke skjønte hva som derimot er det; mine egne tanker om meg selv er nok et større problem.) Nå er det ikke en depresjon eller en dårlig dag som snakker, men jeg tenker generelt på andre mennesker som bedre mennesker enn meg selv. Jeg var ei som hadde potensiale. Som kunne ha blitt noe bra, men som endte opp med å bare bli kaos. Jeg tenker ofte «hvem i all verden vil komme til å være kjæresten min? Få barn med meg? Eller hadde en potensiell kjæreste vært redd for at barnet skulle bli som meg?»
Nå vet jeg ikke om jeg ønsker fler barn engang, altså. Det er ikke poenget. Eller kanskje det er poenget. For om jeg hadde hatt planer om fler barn, hadde jeg vært livredd for at det skulle blitt som meg. Jeg takker høyere makter (jeg ikke tror på) hver eneste dag for at Vilja er mest lik pappaen sin. Det er ikke tull, jeg gjør virkelig det! Når Vilja ligger og sover i senga mi, bruker jeg alltid minst fem minutter bare på å se på henne, og tenke på hvor ufattelig deilig det er at hun har blitt så fantastisk som hun er. Ikke at man kunne se sykdomstegn på meg som åtteåring altså, men Vilja er en total motsetning av hvordan jeg var, og det er i alle fall ikke et dårlig tegn, tenker jeg.
Jeg vet jeg babler. Og at jeg mister tråden. For å finne den igjen; jeg skulle virkelig ønske jeg hadde litt finere tanker om meg selv. «Du burde være snillere med deg selv» sier en god venn i blant. Han har jo helt sikkert rett, jeg burde jo det. Jeg burde tenke på hva jeg kan få til, og ikke hva jeg klarte før eller hva jeg kunne bli. Jeg burde være glad for det jeg har, det jeg får til akkurat her og nå, og ikke bruke all tiden min på å se langt etter alt jeg trodde jeg skulle bli. Haha, om alt bare hadde vært så lett å gjennomføre som det er å forstå, så hadde ikke livet vært noe problem. Da hadde det vært enkelt, dere. Ikke sant?
Work b**ch
Hell yeah, nå er vi endelig i gang! Jeg og søstersen har vel snakket om å begynne å trene sammen i… Vel, flere måneder. Men så har vi aldri kommet i gang. Ikke før i dag! Og nå kjenner jeg motivasjonen har bygget seg betydelig allerede – kun etter ei eneste økt. Det skal ikke så mye til. På tide å bli litt sprek igjen! I går stod jeg ikke opp før klokka var halv ett, og satt hjemme omtrent hele dagen, og humøret var skikkelig, skikkelig dårlig. I dag har både humøret og energinivået vært mye bedre, og det kan jeg nok takke morgentreninga for. Så dumme vi er som ikke har begynt med dette tidligere… Haha! Ohwell, vi er i gang nå! Work it!
Gratulerer med dagen, Vilja
I dag fyller Vilja-jenta mi åtte år! Gratulerer så veldig med dagen, verdens beste! Mamma elsker deg. ♥
Raskt & godt
Nå skal ikke jeg late som at jeg er noen fancy matblogger altså, men denne raske, gode greia er jeg nesten bare nødt til å blogge om! (Spesielt siden jeg omtrent aldri lager mat, for jeg hater det virkelig.) Denne retten fant jeg inne på Christina Fraas sin blogg, og tenkte at det så enkelt nok ut til at til og med jeg kunne klare å lage det. Jeg brukte altså tortillalefser, salatkylling, mozzarella og pittelitt pesto. Rett inn i vaffeljernet! Suksess! Tok meg cirka fem minutter, og smakte ganske så digg. Perfekt! Anbefales. Og om man vil gjøre den pittelitt sunnere, kan man jo bruke speltlomper i stedet. Sikkert dritgodt det og! (Det skal jeg prøve neste gang.) Hugs.
- Nyere innlegg
- 1
- 2
- 3