Play pretend

playpretend

Vi tar et bilde til, vi. Snille, omsorgsfulle, vakre, flinke Vilja. Dette bildet er fra 2012. Den kaninen har virkelig fått vært med på en hel masse. Da hun var ni måneder gammel, var vi på Barnas Hus i Trondheim. Plutselig strekker hun ut armene og gir et sterkt inntrykk av at det er noe hun vil ha tak i. Jeg plukker frem en leke etter den andre, mens hun bare blir mer og mer grinete og utålmodig. Så ser jeg kaninen, og løfter frem den. Siden det øyeblikket har kaninen alltid vært med. Overalt. I senga, i barnehagen, på reise, i lek, til meg, til pappaen. Nå er hun syv år – og selv om kaninen kanskje ikke har den samme fluffy «pelsen» lenger, er den fremdeles like viktig. Jeg syns det er megasøtt! Kaaaaanin, som den ble kalt. Med lang a.

Ohwell, nok mimring for nå. Nå skal jeg sminke meg litt, og fyke til skolen! Det blir en lang dag i dag, så nå gleder jeg meg veldig til fredagskveld og helg. Jeg skal jo dessuten ta bilder av Noras lille Ulrik som ble født nå på… Mandag? Jeg tror det. Eller søndag. Han er i alle fall ikke gamle gutten! Det blir kos.

Del

4 Kommentarer

  1. mars 4, 2016 / 22:22

    Jeg har fortsatt med meg Margit (bamsen min) OVER ALT!

    Verden hadde vært et trist sted uten bamser….veldig trist

    • mars 4, 2016 / 23:01

      Min bamse har blitt borte! :O Yndlingsbamsen, som jeg virkelig trodde kunne gå i mange år! Haha! Så nå tror jeg bare at han har gått sin vei, selvfølgelig. At det er derfor jeg ikke finner ham… :P

  2. mars 5, 2016 / 14:33

    Da får du gjøre som meg. Skaffe deg en ny bamse. <3

  3. Bjørg S
    mars 5, 2016 / 22:14

    Hvis mulig, merk kaninen med navn og adresse (eller tlf.nr). Det kan bli KRIIIIIISE om den kommer bort!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.