«Du må tenke sjæl.»

Jeg vet ikke helt hvorfor, men i det siste har jeg prøvd å se vekk fra min egen synsvinkel, og heller se ting på nye, spennende måter. Jeg har egentlig alltid vært rimelig bastant og sta når det gjelder det meste, men helt plutselig åpnet sinnet mitt seg for andre tanker og teorier. Er det ikke rart? Nå kan det jo kanskje høres ut som at jeg har sett lyset, funnet gud eller blitt overbevist av Snåsamannen, men drastisk har ikke forandringen vært. Ikke enda i alle fall. Men jeg har tenkt litt over en god del ting, og funnet ut at vi («vi» som i mennesket som individer i det store samfunn) egentlig ikke tenker så mye sjæl som vi skal ha det til. Vi liker å tro at vi har valgt våre egne veier. At vi kan ta æren for det vi tenker, tror og gjør. Jeg har i alle fall alltid vært glad i å være meg selv til det fulle – uavhengig av hva alle rundt meg vil ha meg til å være. Jeg er jo meg, liksom. Hjernen min er den som styrer meg til det fulle.

Photobucket

Vel. Er det egentlig sånn? Velger vi egentlig våre egne veier? Tenk over det. Hvor mye kontroll har vi egentlig over våre egne liv, sånn i det store og hele? Selvfølgelig finnes det unntak, men det har plantet seg en liten tanke i hodet mitt om at vi a) enten følger det som vi blir opplært til å gjøre, tro, mene og være, eller b) gjør det helt motsatte. Uansett om man tilhører kategori a eller b så har man havnet dit på grunn av tanker, meninger, tro og innspill fra mennesker og grupper rundt seg. Man er i stor grad påvirket til å være den man «velger» å være. Til og med når man «velger» å være noe helt annet enn hva oppvekstmiljø skulle tilsi, så er det så fuckings obvious. Det er ikke annet enn et rebellsk opprør for å vise at man, mot alle odds, tenker sjæl. Er ikke det også styrt så vet ikke jeg.

Et eksempel er normer. Vi er opplært til å skille mellom rett og galt. Vi er opplært til å reagere langt inni hjerterota om vi ser noe vi ikke bør like. Om vi hører noe som ikke høres helt rett ut. Om vi tenker noe vi ikke bør tenke. Eller kanskje mer korrekt; når andre tenker noe vi mener de ikke bør tenke. For det er jo klart at de fleste av oss alltid tenker det som er rett. Vi tenker alltid det som henger mest på greip selv, mens alle andre er syke og gale som tenker det motsatte. Vi hever knyttnevene og hadde glatt sendt dem på isolat på sekundet, uten så mye som å prøve og krype ut av våre egne oppbygde, trange skall. Det vi ser er korrekt. Det vi legger i ting er fasiten. Vi er rett og slett altfor glade i å høre oss selv snakke, og kan til tider glemme å faktisk høre litt på hva andre har å si også. Og da mener jeg ordentlig høre. Lytte, fordøye, sette seg inn i. Ikke bare la det gli inn det ene øret og ut det andre mens man tenker mer over motargumentene sine enn det som blir sagt.

Photobucket

Det var i grunn da jeg kom opp i en diskusjon om Sally Manns bilder at jeg fant ut at ting ikke alltid er slik som jeg umiddelbart ser det. Ting er ikke alltid sånn som de kan se ut for meg og mine normer. Før har jeg alltid villet fått andre ut av deres oppbygde, trange skall av tro og meninger jeg alltid har ledd av, men nå ser jeg jo at jeg lever i et like trangt skall selv også. Nå stikker jeg hodet og rævva ut av det, og tar en god titt på hvordan det ser ut fra utsiden. Så kan jeg heller bruke tiden og kreftene mine på å utvide litt hjemme hos meg selv istedet for å være så opptatt av plassen alle handre har. For når man tenker over det; hvem går vel rundt og bruker tid og penger på å pusse opp andres hjem?

Del

19 Kommentarer

  1. mars 22, 2011 / 15:24

    Dypt, vakkert. Jeg føler gamleDrea er tilbake jeg, bare med et litt videre syn på ting! :D

  2. mars 22, 2011 / 16:06

    Dette innlegget likte jeg. Har selv tenkt mye den siste tiden og funnet ut at det er ikke bare å gjøre som alle andre, man må faktisk tenke selv. Det har jeg nå gjort og føler meg bedre enn noen gang. :)

  3. Marthe
    mars 22, 2011 / 17:00

    BRA innlegg!

  4. mars 22, 2011 / 17:07

    Flott skrevet Drea! :D det er så sant som det er sagt :)

  5. mars 22, 2011 / 17:35

    Så bra skrive!!

  6. mars 22, 2011 / 18:16

    det øverste bilde var bare så fantastisk fint :
    )
    v.h.AYJA

  7. mars 22, 2011 / 18:29

    Interessant innlegg! Så lenge en lever godt med de valgene en tar, tenker jeg at det ikke spiller så mye rolle om de er påvirket i mer eller mindre grad. Veldig bra poeng det med å virkelig prøve å lytte istedet for å tenke på egne motargumenter hele tiden. Kan være vanskelig innimellom.. Men hvis ikke ender en ofte bare opp med å polarisere hverandre, og blir mer «ekstrem» på sitt syn enn man i utgangspunktet var.

    Jeg hadde en lang kvasifilosofisk samtale / diskusjon med en venn en gang, hvor han til slutt lurte på om jeg syntes ting var litt klarere nå. «Nei, egentlig er jeg bare mer forvirra og usikker… Før var jeg helt sikker, nå er jeg i tvil.» Hans kommentar var: «Så bra!» :) Ellers synes jeg Aristoteles sa det fint en gang i tida: «It is the mark of an educated mind to be able to entertain a thought without accepting it».

  8. mars 22, 2011 / 19:32

    Utrulig random at vi hadde om akkurat dette her i religionstimen i dag. Men ja, eg er heilt enig i med deg.

  9. mars 22, 2011 / 21:40

    Et tankevekkende og veldig bra skrevet innlegg :)

  10. mars 22, 2011 / 21:44

    Flott innlegg! Jeg har ikke tenkt slik før men kjenner jeg finner meg selv enig. Og det er når man har innsett dette at man kan akseptere og respektere andre på en helt annen måte.
    Ha en flott tirsdagskveld!
    Klem fra Kristin

  11. mars 23, 2011 / 23:58

    Dype ord fra ei flott dame!
    Du skal fortsette med å være deg selv Andrea, for du er ikke så værst skal du vite ;)
    Kjenner meg forøvrig igjen i mye av det du sier.

    Hvordan går det på jobben? Jeg er så spent på å høre hvordan du har det, om du trives, kansje se flere bilder av arbeidsplassen din. Forøvrig forventer jeg ett bilde av den Biljaluggen i morgen *knegg*

  12. Malin
    mars 25, 2011 / 01:08

    Wow, nå må jeg si jeg ble imponert over deg Drea. Så imponert at jeg faktisk bare måtte kommentere. Men jeg tror du har rett. Selvfølgelig kan man velge livet sitt på noen områder, men mye er også tilfeldigheter. For som de fleste har forstått den siste tiden etter katastrofen i Japan, er det at livet er uforutsigbart, men likevel må man gjøre det beste ut av det. Over lengre tid vil det være umulig å planlegge, men her og nå er det mulig å ta valg man selv ønsker :)

  13. Ingrid B
    april 1, 2011 / 12:58

    Jeg ble ogsaa imponert av deg her, Drea. Du tar fine bilder, men jeg har savnet tekster fra deg i det siste, andre ting enn «naa skal jeg drikke kakao, CIAO» :) Likte veldig godt den siste setningen der, fin metafor og veldig sant.

  14. Drea
    april 1, 2011 / 16:26

    Ingrid B: ja, det har vært mye kakao og ciao i det siste, og det beklager jeg! Nå har jeg endelig fått litt bloggelyst igjen, så nå kommer det ikke mange slike innlegg mer! :) Nå er jeg SKJERPA! ;)

  15. Kristine Siren
    april 14, 2011 / 16:24

    ;)

  16. Cornelia
    april 26, 2011 / 01:33

    Veldig bra skrevet og mange fine reflekterte tanker!

    Men jeg er ikke helt overbevist på dine tankeveier.. Jeg likte å lese tankene dine og elsker å vite at det er flere i verden som funderer på de store menneskelige spørsmål.

    Jeg tror vi er forskjellige og at noen mennesker er mer påvirkelige enn andre. Hva med de menneskene som faktisk ikke bryr seg? Som bare er… Jeg tror ikke vi må være så fordomsfulle hele tiden, dømme hverandre så lett, sette hverandre i bås… Men du sier mye bra her! Men hva så…egentlig? ;p

Legg igjen en kommentar til Ingrid B Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.