True Thoughts.

Jeg har nettopp begynt å se de første episodene av True Blood (ja, jeg er alltid treig med å se tv-serier), og det at hun ene kan høre andres tanker minner meg om alle frisørbesøk da jeg var lita. Den setningen der hørtes vel i grunn litt snål ut, men det er ganske så logisk. Hver gang jeg satt i en frisørstol kjedet jeg meg så mye at fantasien løp løpsk. Jeg begynte å tenke «enn om frisøren kan lese tankene mine!«, og når man først tenker at noen leser tankene sine så blir tankene bare verre og verre og verre. For man vil jo ikke tenke ekle, sprø, rare, flaue, intime ting når andre kan høre hva man tenker. Så derfor gjør man det. Du vet, IKKE trykk på den røde knappen-prinsippet. Man klarer ikke la være. Så der satt jeg da. I frisørstolen og tenkte de mest absurde tanker som jeg var overbevist om at den stakkars frisøren kunne høre. Derfor likte jeg aldri å gå til frisøren. Det var flaut og ydmykende på samme tid, på tross av at jeg gikk ut derfra mye freshere og penere enn da jeg gikk inn. Det var jo selvfølgelig bare teit av meg, men hey. Når man først har hengt seg opp i noe så er det ikke så veldig enkelt å bare la være å tenke på det. Og når man tenker noe veldig mye så begynner man til slutt å lure på om det faktisk kan være mulig.

Nå stikker vi forresten til Trondheim. Vi skal i bursdagsselskap til Henrik (som fyller hele tre år!), og vi skal dessuten se om får dra på en visning også. Og litt shopping. Hugs!

Del

Kommentarer

  1. juli 3, 2010 / 09:52

    Hahaha nå måtte jeg le. Sånn tenker jeg også av og til. Det er merkelig det der med at tankene bare blir verre og verre jo mer du tror at andre får med seg hva du tenker.

    Har forøvrig ikke sett serien men lurer på om jeg burde!

  2. juli 3, 2010 / 10:12

    Haha,sånn har jeg tenkt også (og gjør det faktisk innimellom også,på bussen for eksempel :P) Fortalte nettopp om innlegget ditt til søstra mi og hun gjorde det samme! ;D

  3. juli 3, 2010 / 10:41

    Hah, huffda! Sånn har jeg tenkt når jeg var hos en healer også, kvalmende!

  4. juli 3, 2010 / 11:26

    Fint innlegg ^^ Jeg og er alltid treg med å se på tv-serier. Og det med frisøren… kjenner meg så godt igjen der :P
    Kos dere i Trondheim

  5. juli 3, 2010 / 12:47

    Haha, jeg er akkurat likedan! Sitter og tenker de mest fantastiske ting bare fordi jeg IKKE må tenke det ;D Kos deg i Trondheim!

  6. juli 3, 2010 / 13:14

    Lånte et bilde av deg hvor du hadde på deg et smykke fra NewLook som jeg akkurat har bestilt meg. Linker det til deg, håper det er greit :))
    Bare si i fra om du vil at jeg skal fjerne det!

  7. juli 4, 2010 / 17:47

    Hihi, det husker at jeg også brukte å gjøre! Også måtte jeg teste om de kunne lese tankene mine. Tenke noe sjokkerende eller stygt, for å så å se etter om de forandret ansiktsuttrykkene sine! Kjempespennenede!

    Lykke til på tur!

  8. juli 4, 2010 / 18:22

    Haha, det er AKKURAT sånn jeg sitter på bussen eller andre steder noen ganger. Plagsomt.

  9. juli 4, 2010 / 21:40

    Morsomt, sånn tenkte jeg masse som barn også. Bortsett fra at det ikke var hos frisøren da. Jeg kunne se for meg at jeg var det eneste mennesket i verden, og at alle andre rundt meg var robotskuespillere som kunne lese tankene mine. Freaky:S

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.