Sjå kva katten drog inn.

Nå sitter jeg i sofaen. Jeg er kake. Jeg mener… jeg er virkelig helt kake. Jeg har kastet i meg en liter vann på noen få minutter, og fler skal det bli. Fingrene skjelver, og jeg klarer så vidt å trykke rett på tastaturet. Det har seg slik at jeg bestemte meg for å dra på håndballtrening i dag. Ja, du leste rett. Om vi ser bort i fra denne lille joggeturen har jeg ikke trent på to år, og jeg har ikke rørt en håndball på mer enn fire. Jeg har operert to ganger i kneet og jeg har født Vilja (excuses, excuses), så det er vel kanskje ikke så rart at jeg er helt kake nå. Det var nok litt av et syn. Se det for deg. Jeg prøvde å løpe, men skuldrene ble presset ned mot gulvet. Tunga mi kom slepende etter et par meter bak meg. Jeg ville, men herregud så vondt det gjorde. Jeg løp ikke. Jeg krøyp. Jeg kavet. Jeg sleit. Big time.

Jeg har jo tidligere nevnt at jeg skulle ønske teleportering var mulig, og det slår meg at jeg er et menneske som skulle ønske alt var lett. Som det med kondis. Jeg skulle ønske jeg bare kunne løpe og løpe og løpe i det uendelige uten å bli sliten, for tenk så mye morsommere det hadde vært å spille håndball da. Omtrent slik var det før. Jeg var så godt trent at jeg hadde god nok kondisjon til å komme meg gjennom ei hel trening (eller to) uten å være utslitt under treninga. Jeg sleit meg ikke ut, men jeg løp til jeg ble sliten. Helt greit sliten. Jeg var ikke spesielt interessert i å forbedre kondisen (for jeg har aldri vært spesielt glad i å presse meg selv fysisk til jeg spyr), men var rimelig fornøyd med hvordan jeg klarte å prestere på trening. Veien tilbake dit er lang. Og nå må jeg virkelig slite for det. Det har jeg antagelig aldri gjort før. Nå må jeg presse kroppen for å komme tilbake til formen jeg en gang hadde.

Æsj, jeg skulle ønske jeg bare kunne knipse, og vips! så hadde jeg god kondisjon. Slik hadde det vært i min* drømmeverden. (* det vil med andre ord si at det bare hadde vært jeg som hadde fått god kondisjon av å knipse. Ingen andre.) Hvor herlig hadde ikke det vært… Men nå skal jeg få Kaj til å løfte meg inn på senga, så skal jeg soooove. Natta!

Del

Kommentarer

  1. august 28, 2009 / 08:25

    Tihi, jeg føler det sånn jeg også ;)

  2. august 28, 2009 / 08:54

    Offa, ja d ha godt som en lek vis vi bare kunne knipse!

  3. august 28, 2009 / 09:47

    Morsomt innlegg ;) Jeg skjønner akkurat hva du mener, hihi!

  4. Hedda
    august 28, 2009 / 11:05

    Da har vi det på akkurat samme måte! Etter jeg sluttet med håndball og fellestreningene det innebar har kondisen gått rett i bånn. Men nå er det andre boller, for jeg har begynt å trene igjen :)

  5. august 28, 2009 / 12:04

    Hehe, tenkt så lett alt hadde vært da.. Da skulle jeg parkert bilen og bare løpt overalt! Wow, der ble miljøkrisen fikset også:D;)

  6. august 28, 2009 / 13:32

    Jeg har rævva kondisjon selv, så jeg forstår deg veldig godt. Du får bare fortsette å trene, så blir vel kondisen på topp igjen snart. :D

    Jeg har forresten byttet blogg :)

  7. august 28, 2009 / 14:14

    Jeg haaar så lyst til å spille håndball igjen, men det er over sju lange år siden! Og ja, kondisen er ikke der den var..

    Skulle startet et blogglag, en gjeng morsomme jenter med dårlig kondis etter mye pc-tid :P

  8. Drea
    august 28, 2009 / 14:24

    CecilieK: haha, det var en knall idè! :D Haha! Fire år er også lenge… :b

  9. august 28, 2009 / 23:43

    hehe, jeg jeg har sykt dårlig kondis jeg også. ;o Det er nesten bare flaut å ha gym! :S

  10. august 29, 2009 / 10:21

    Jeg føler det sånn hver gang jeg sykler til barnehagen for å hente ungene. Sukk…

Legg igjen en kommentar til Synnøve Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.