Det man ikke kan forberede seg på.

Da jeg så krysset lyse opp mot meg følte jeg en overveldende glede. Jeg lo, og ikke klarte jeg å slutte heller. Jeg tror faktisk jeg lo hele den dagen. Kaj også. Vi lo sammen. Denne gangen skulle det gå. Jeg skulle bli mamma.

Jeg skjønte at det kom til å bli litt slit i blant, slik alle fortalte meg. Lite nattesøvn og travle dager. Det var det de sa. Ingen av dem nevnte frykten. Ikke en eneste en nevnte nevnte hvor redd og engstelig man kan bli av å bli mamma. Ingen nevnte at jeg fra da av skulle reagere med tårer og hulk hver eneste gang jeg så triste nyheter på tv, spesielt om det var barn involvert. Ingen fortalte meg at jeg kom til å føle meg maktesløs, redd og forbanna for at jeg er uten evne til å kontrollere hva som kommer i fremtiden. Ingen fortalte meg at jeg skulle bli hysterisk engstelig over småting jeg ikke engang enset før.

Ingen fortalte meg noe av dette, og jeg forstår hvorfor. Man kan ikke forberede seg på disse overveldende følelsene. Plutselig er de der, og man blir tvunget til å takle dem. For meg, som har en tendens til å tenke for mye i blant, er det ikke så lett. Jeg ser inn i de store, blå øynene og kan ikke la være å tenke «hva skulle jeg gjort uten deg? Hva hadde jeg gjort om noe hadde hendt deg?» Herfra utvikler tankene seg. Eskalerer. Blir grusomme og deprimerende. Jeg ble fortalt at det ikke bare var lett å bli mor. Jeg ante virkelig ikke at det var på denne måten de mente det. Jeg ante ikke at det var sånn det føltes.

Heldigvis klarer jeg å brøyte meg vekk fra frykten mesteparten av tiden, og bare glede meg over det som er i dag. Nyte hvert eneste sekund med glede og lykke. Legge meg om kvelden og tenke at det ikke er mulig å elske Vilja mer enn jeg gjør nå, for så å våkne opp hver morgen med en følelse av at jo, det er faktisk det, og tenke at jeg sannelig må være en av verdens heldigste mennesker. Og det er jeg faktisk. På tross av denne enorme, uforberedte frykten.

Del

Kommentarer

  1. august 27, 2009 / 00:16

    Å, så godt skrevet!! Du har ei nydelig datter!

    Takk for kommentar hos meg :) Ja, Solastranda er et flott sted å ta bilder. Både a natur og mennesker. Her går det mest i natur der for har ingen modeller her..

  2. august 27, 2009 / 00:36

    Heia!
    Du får det sakt!:) va som om æ skulle skreve det sjøl…
    Kjemmpe søt datter du har:)

  3. august 27, 2009 / 00:42

    Burde du ikke sove på denne tiden av døgnet? ;)

    Jeg synes du skriver så fint og variert – man aner liksom aldri hva du kommer til å lire av deg før man leser det, og det er både spennende og morsomt :)

    Jeg føler veldig på det der med frykten for at noe skal skje med babyen i magen, og regner ikke akkurat med det blir noe bedre når hun kommer ut. Men nå har du iallfall fortalt om det, så da går det jo ann å øve seg på å forberede seg litt :)

    God natt!

  4. august 27, 2009 / 07:55

    Nydelig skrevet. Skikkelig tankevekkende.

  5. Kathrine
    august 27, 2009 / 08:57

    Fantastisk bra skrevet!!

  6. Gry Elisabeth
    august 27, 2009 / 09:07

    Veldig sant! Har 3 barn selv og engster meg hver eneste dag. Har nesten blitt verre for hvert barn! Yngste er 9 mnd,og eldste 18 år!
    Men alle gledene overskygger alt anna!
    Jeg elsker barna mine over alt på jord! Jeg har fulgt deg siden du ble mor,og du har ei nydelig lita jente!Og til å være så ung(bare 2 år eldre enn min eldste datter)virker du trygg og god! Lykke til fremover med alt det spennende som skal skje!

  7. august 27, 2009 / 09:07

    Godt skrevet!

  8. august 27, 2009 / 09:13

    Gjelder å leve i øyeblikket vettu! :) Kan innbille meg at det er utrolig vanskelig å ikke engste seg, men dumt å engste seg for mye også tror jeg.. Sådet..

  9. august 27, 2009 / 09:38

    Det er som om jeg skulle ha skrevet det selv. Man føler frykten hele tiden, sammen med kjærligheten, det blir en god blandning. Sier for meg selv at jeg ikke skal få de katastroftankene, men om kveldene, når det er mørkt, så begynner jeg å tenke.
    Det går sikkert helt fint for oss begge. Klem.

  10. august 27, 2009 / 10:07

    huff, nå fikk du meg til å gråte også… snufs.

  11. august 27, 2009 / 10:12

    kjenner meg godt igjen ja! bra skrevet!
    og Vilja er jo kjempefin da :)

  12. august 27, 2009 / 10:13

    Du er fin! og har en nydelig datter :) og du er verdens beste mamma for henne, det er jeg bombesikker på.. Jeg vet at tanker kan komme, og plage deg helt inn i hjerterota.. Men i det øyeblikket tar du Vilja i armene dine, kjenne på følelsen av å ha henne i armene dine akkurat nå, lukte på henne, og be kjæresten din om et kyss.. Da tror jeg du får roen igjen :)

  13. august 27, 2009 / 10:22

    det var fint skrevet, jeg synes du har en fantastisk nydelig datter og det virker som om du takler dette kjempebra:)

  14. august 27, 2009 / 10:27

    Helt sant det du skriver. Akkurat slik føler jeg det også! Bra skrevet. Nydelig bilde av Vilja :)

  15. august 27, 2009 / 11:41

    DU e blitt helt sykt god t å skriv. Æ e helt målløs! Fikk gåsehud og tåra i øyan min æ.

  16. august 27, 2009 / 11:50

    Så bra skrevet og for et nyydelig bilde

  17. Linn Trude
    august 27, 2009 / 12:37

    Jeg er 22 og jeg og kjæresten/forloveden venter en gutt i januar, er 21 uker på vei. Jeg har begynnt å kjenne liv, og har vært på ultralyd. Allerede nå har jeg begynnt å bli utrolig glad i og oppslukt av det lille nurket som ligger i magen min. Men man får jo alltid høre at det kan bli tungt å ha en liten baby i hus. Jeg gleder meg en masse, men gruer meg også litt.

  18. august 27, 2009 / 14:43

    Flott skrevet, liker at det er litt dypt!

  19. august 27, 2009 / 18:37

    Mye å frykte her i verden. Tror ikke man kan tenke på alt. Men slikt setter nok i gang tankespinn, ja. Lev livet :)

  20. august 27, 2009 / 19:11

    Den frykten er som en stor, svart sky innimellom. Takk og lov for at gleden er sterkere, ellers hadde jeg nok blitt angstvrak!

  21. august 27, 2009 / 19:40

    Du er så flink til å formulere deg! Jeg kan jo, som du poengterer, ikke forstå denne frykten og redselen din enda, men du hjelper meg til å få en anelse fordi du skriver så bra! Du er kreativ på så mange måter du… :) Vilja er nydelig nydelig…

  22. august 27, 2009 / 20:11

    You made me cry. Du skriver som om det skulle være meg selv det er snakk om. Postene dine er så levende. Du er så dyktig, Drea.

  23. august 27, 2009 / 20:13

    Åh, fantastisk herlig innlegg:) !

  24. Helene
    august 27, 2009 / 21:17

    Å bli mamma må være en fantastisk følelse.
    Gleder meg til den dagen jeg blir mamma, men jeg vil vente noen år til :)

  25. august 27, 2009 / 21:58

    Kjempe bra skrevet! Å verdens nydligste unge<3

  26. august 28, 2009 / 11:46

    Herlig skrevet!!
    Jeg vet akkurat hva du tenker og hvordan du føler. Det er sånn at når jeg hører eller leser om fæle nyheter må jeg hoppe over ellers begynner tårene å presse på. Det er det samme om det er barn eller dyr det gjelder, jeg synes det er like forferdelig uansett.
    Til og med når jeg hører strofer fra en melankolsk sang vil jeg grine. Det er en følelsesmessig kaotisk ting å bli mor.

  27. august 28, 2009 / 20:20

    Du tar så nydelige bilder, du er virkelig flink!

  28. august 29, 2009 / 20:21

    Du satte ord på akkurat det jeg føler ved å bli mamma også! Nesten ikke en dag går uten redsel og nesten angst for denne delen av deg. Kjempegodt skrevet!

  29. august 29, 2009 / 21:20

    Huff, det er nok sånne ting man må regne med. jeg satt faktisk å tenkte på det lille søskenbarnet mitt, tenk hvis noe skulle skje med henne, søte lille henne! hun med de mørkeblø øynene å det søte smilet!<'3

  30. august 31, 2009 / 12:21

    utrolig bra skrevet! Å ja, du har mye å glede deg over. Bare se på den skjønne skapningen som ble ut av det! <3

  31. Pingback: Året 2009. | Drea
  32. Julie
    januar 1, 2010 / 22:07

    utrolig fint skrevet !

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.