Jeg får ikke sagt det godt nok hvor utrolig godt det er å ha en valp som bare alltid er lykkelig og glad for å se meg. Om han får kjeft for å ha gjort noe han ikke skal gjøre, så tar det to sekunder før han er på plass i fanget og sleiker meg på kinnet igjen, like lykkelig som han var før han fikk kjeft. Lar jeg ham være alene hjemme en stund, så er han ikke bitter når jeg kommer hjem igjen. Da er han overlykkelig for å se meg. Han er alltid glad og kosete, og når han skal slappe av så vil han lest ligge i fanget. Jeg får virkelig ikke sagt nok hvor godt det er å ha Gizmo, verdens beste valp.

Slitsom dag, men søteste valpen i hele verden sovende i armene gjør det bittelitt bedre. Det er ikke bare at han er søt, men han er minst like koselig og. Han bykser mot alle og enhver med logrende hale og god energi dagen lang. Og etter å ha vært turbo en stund, så slukner han i armene eller på teppet som om han hadde en på/av-knapp på ryggen. Han besvimer, nesten. Supersøtt. Jeg har hatt ham i èn dag, og han har allerede sjarmert seg langt inn i hjerterota mi. Og ikke minst; han har sjarmert Vilja litt og. Bare litt…