DK

Bildegalleri

Stille vann

Hva om det bare er sånn at noen mennesker ikke liker å leve, uansett om de har gode ting i livet eller ei? Hva om noen mennesker rett og slett bare ikke ser vitsen, selv om dagen er bra? Hva om noen har depressive tanker selv uten å være deprimert? Et depressivt syn på livet og verden, uavhengig av sinnstilstand? Hvordan kurerer man det, når det ikke lenger er noe å kurere? Når det ikke lenger er snakk om å være syk eller frisk?

Tiden bare går. Er usikker på om jeg helst vil trykke på pause eller fast forward.

Outfits

Yellow mellow

Jeg liker gult så godt, jeg! Her er dagens meg, pluss en genser jeg kjøpte på H&M. Enda mer gult! Digg med litt farger. Haha, gud, jeg kvier meg egentlig veldig for å poste det øverste bildet, for genseren ligger sånn at jeg syns jeg ser dritfeit ut, og dessuten har jeg rynker i panna. Men så tenker jeg … hva faen, Drea? Skjerp deg. Du er tjueåtte år, du er ikke lenger seksten og sykelig opptatt av å være penest, tynnest, flinkest. Men sannheten er jo at jeg til tider er akkurat det. Man skulle tro det hadde skjedd mer på ti-tolv år, at jeg ikke lenger kjemper de samme kampene mot mine egne tanker og følelser, men jeg tror nesten det er uunngåelig for meg å ikke føle meg som en dritt, både utenpå og inni, om dagene er litt tunge. Vel, her er bildene uansett, så fokuserer jeg heller på at gult er fint og at håret absolutt ikke ble så verst.

Dagens meg …

… og en ny, gul genser fra H&M som ble med hjem. 

Bildegalleri

Lunsjdate

Se, kameraet blir med overalt plutselig, både på shopping og på lunsj på Almas med Vegard i dag! Haha, jeg har allerede brukt det nye kameraet mer enn jeg har brukt speilrefleksen på evig lenge. Jeg kan derfor ærlig si at jeg er veldig fornøyd med avgjørelsen om å bytte til et mindre kamera, selv om jeg knoter fælt med det enda. Jeg har hatt Canon siden 2008-isj, så det tar litt tid å venne seg til et annet merke. Jeg har aldri hatt Olympus før, og speilrefleksen kunne jeg ut og inn. Der gikk alt på auto, jeg trengte aldri å se hva jeg dreiv med, jeg visste alltid hva som skulle til for å få bildet akkurat slik jeg ville. Vel, det kommer seg vel med Olympusen (Olym-pusen? Høhø) etterhvert også!

Verdens kjekkeste! 

Og om du er litt observant, la du kanskje merke til at håret mitt har forandret seg! Jeg er i gang med en lysningsprosess, noe som gjør at det nå er ganske så oransj. Men jeg liker det faktisk som det er nå og, så jeg stresser ikke med det. Jeg har kjøpt inn alt som trengs for å lysne det ganske så kraftig, men jeg tenker jeg skal dempe de varme tonene litt før jeg fortsetter. Jeg vil jo bli ganske blond. Eller pastellrosa. Vi får se, haha! Hugs!

Bildegalleri

Game night

Her er noen bilder fra en hyggelig spillkveld med søss, Jannicke og Anders. Cards against humanity er altså så gøy, selv om jeg tapte. Kanskje ikke så rart at jeg gjorde det denne gangen, jeg måtte forklare poenget bak valg av kort omtrent hver gang før de andre skjønte hva det var jeg mente var så morsomt. Haha, huff. Jaja, jeg syns jeg var morsom i det minste! Jeg tror jeg var litt plagsom med det nye kameraet mitt og … «Hei, jeg må bare ta litt bilder til bloggen», haha! Så sånn blir det altså fremover. Plagsomme blogge-Drea. Nå skal jeg dessuten hente det nye objektivet jeg har bestilt, for det ligger på posten nå!

Reise

Reise bestilt!

Okei, dette bildet er veldig misvisende, for jeg har ikke bestilt reise til Sunny California, meeeeeen til Sunny Kristiansand! Haha! Jeg og Vegard tar oss en helgetur (midt i uka) mot slutten av januar, og da skal jeg ta turen innom Ivan Kaska Tattoo og ta en ny tattis! Guri, jeg gleder meg! Endelig litt mer blekk. Jeg blir jo aldri lei. Dessuten blir det utrolig digg å reise bort med Vegard, selv om det kun er for et par-tre dager og ikke lenger enn til sørlandet. ♥ Kjærestetur! Haha, herregud, jeg er så klissete …

Life of Drea

Olympus PEN E-PL8

Her er det lille kameraet som har erstattet speilrefleksen. Haha, shit just got real! Jeg har faktisk solgt kameraet mitt. Hvem hadde trodd jeg skulle gjøre det, jeg som skulle bli verdenskjent motefotograf … Haha! Change of plans. Vel, jeg håper jeg blir fornøyd med denne lille kameraten, og siden det koster ganske så mye mindre jeg fikk solgt speilrefleksen for, så skal jeg unne meg et nytt objektiv til det med det samme. Jeg vil jo at det skal være litt ordentlig, liksom. Det som veide mest for å kjøpe et nytt kamera, er at dette er så utrolig mye lettere og enklere å drasse med seg rundt omkring. Jeg håper jeg kommer til å ta fler bilder fremover, og blogge mer! Det er målet. Hugs!

 

Bildegalleri

Ha det bra, speilrefleks

Æh, jeg har gjort noe drastisk! Jeg er i ferd med å selge kameraet mitt, og kjøpe et annet (kompaktkamera, ikke speilrefleks) som egner seg mer til blogging og hverdag. Jeg jobber jo ikke særlig mye med foto lenger. Det er en gang i blant, men så sjelden at de oppdragene jeg eventuelt får i fremtiden kan løses med å låne/leie et kamera til akkurat den dagen. (Med andre ord: jeg tar fremdeles på meg fotooppdrag!) Jeg føler ikke jeg bruker kameraet mitt nok som det er nå. Det ligger mest på hylla og ser jævla dyrt ut, haha. Og dyrt er det jo og, så det ligger i grunn bare der og faller i verdi. Det er jo ikke noe særlig, så … da blir det kjøp og salg i morgen! Jeg gleder meg veldig til å teste det nye, fine, lille kameraet jeg har tenkt å kjøpe! Bilder av det kommer selvfølgelig så fort jeg har det i hendene. Så håper jeg at jeg ikke gjør en kjempetabbe nå … Iiiiik! Hugs.

Oppsummering av året

Året 2017 – del 2

I mai møtte jeg Vegard … Nei, vent, Vegard hadde jeg jo møtt før mai, men det var i mai vi ble ordentlig kjent, som etterhvert (les: ganske raskt) utvikla seg til å bli kjæresterier! Haha! ♥

Så dro jeg og Vilja på bobilferie med mamma og mannen hennes! Vi var i Danmark, Tyskland, Kroatia og Italia. Det var en utrolig fin ferietur som jeg aldri kommer til å glemme (takk, mamma og Brynjulf!), men jeg må samtidig innrømme at jeg savna Vegard sjukt mye. Vi hadde jo akkurat blitt sammen, jo…

Så ble det august og jeg og Vegard flytta sammen midt i sentrum. Joda, det gikk ganske så raskt, men det var mest praktisk, og jeg hadde uansett ikke kommet til å vært hjemme på Byåsen noe særlig. Så, det føltes både best og helt rett! Angrer ikke et sekund i dag heller, for å si det mildt.

Jeg og  Nora tok et par supre treningsøkter sammen!

Og jeg tok fler selfies. Haha! Det var egentlig alt jeg gadd å ta med i del 2 av oppsummeringa av året det. Alt i alt et veldig bra år, så er det selvfølgelig lov å håpe at 2018 blir enda bedre, vel? Hugs!

Bildegalleri

Skriveglede

Hver gang jeg legger meg, kommer jeg alltid på noe jeg må skrive ned. Derfor er mobilen min full av merkelige notater i stikkordsform som antagelig ingen andre enn jeg skjønner. I går kom jeg plutselig på en stor, ny del i et plott jeg har begynt å skrive på, og jeg ble selvfølgelig så gira at det ble vanskelig å sovne. Jeg noterte det jeg trengte å notere for å huske, la fra meg mobilen og prøvde å sovne. Heldigvis funka det til slutt, jeg sovna og kunne stå opp i dag med skrivelyst og motivasjon. Jeg skriver fremdeles på Psykehus-prosjektet altså, men jeg måtte bare la det få en liten pause. Jeg så meg blind, jeg ble lei og mistet motivasjonen til å skrive, så da hoppa jeg over til et roman-prosjekt. Fiktive skikkelser, fiktiv historie, ingen regler. I dag falt plutselig tittelen på plass og. Altså, det er fullt mulig den endres, det er jo ganske tidlig i prosjektet (jeg har kun skrevet rundt 5000 ord), men jeg har brukt mye tid på å lete etter en tittel uten å ha funnet noe jeg har likt. I dag lette jeg ikke. Den bare dukket opp helt av seg selv og var helt perfekt! Haha, er det ikke sånn det ofte er?  Uansett, jeg elsker å skrive. Det er seriøst så utrolig givende at dere aner ikke!

Og ja, btw, bloggen har fått en ny header og greier. Hva syns du? Nå skal jeg fortsette skrivinga, jeg, før jeg må stikke på vekterkurs trinn tre senere i dag. Etter denne helga er jeg ferdigutdanna vekter! Enn det. Hugs! RETTELSE: Etter neste helg, selvfølgelig. Det er kurshelg da og!

Hår

Blondes have more fun

Jeg har blitt blond! … Neida. Jeg har ikke det. Dette er selvfølgelig bare en parykk, as usual. Men jeg må innrømme at jeg fikk litt lyst til å bli blond, da. Kaldere blond enn dette, for denne syns jeg var litt for varm i fargen for meg. Jeg hater alltid håret mitt. Hva er greia med det, egentlig? Jaja. Gøy med parykker i alle fall! Så får vi se da, hvor lang tid det tar før jeg fyker til frisøren og ber om å bli blond …