Det er når man står opp tidlig at man skjønner ting. Det er i alle fall slik med meg. Eller det kan være tilfeldig, for tilfeldig kan jo ting alltid være. Men i dag begynte jeg å tenke på dette med å være dum for moro skyld. Å være dum for å ha et image å støtte seg til, en personlighet som huskes og bare for at det er… søtt. De fleste av oss jenter sitter vel og himler med øynene nå, og tenker: «det er vel ingen som later som de er dumme, i alle fall ikke jeg.», men sannheten er at det er det, og alle vi som himler med øynene vet det. Både jeg, hun, hun og hun og hun (peker på mange jeg vet om eller kjenner) har vel en eller annen gang blitt glad av å spille dum. Ja, for man får faktisk oppmerksomhet som dum. Mer enn om man er smart, kanskje. Det vil jeg tro i alle fall. Jeg vil jo ikke tro det, men jeg gjør det allikevel. Bare for at jeg virkelig tror det er sånn. Og det er jo ganske dumt, og absolutt ikke morsomt.

De fleste av oss blir glade når folk legger merke til oss. Vi vil bli sett uten å måtte stå naken på torget med et flagg som det står «jeg har klamydia» på. For da blir man jo virkelig sett, på alle slags mulige måter. Vi vil jo helst slippe slike stunt, men vi vil jo bli sett! De smarte er bare smarte, de. De dumme derimot – de er herlige. Søte. «Jeg trodde Paris var et land i Australia, jeg». «Naw, så søt hun er! Hun trodde Paris var et land i Australia, hun. Naaw.» Så ler man. Ikke av henne, men med henne. Alle smiler, alle er glade. Den smarte jenta sitter på første rad i klasserommet, men blir likevel ikke sett. Hvilket århundre lever vi i igjen?

(Før man (jeg) blir bombadert med sinte kommentarer om at det er fullt mulig å både være smart og populær; jeg vet det. Mange er både smarte og populære. Jeg snakker ikke om alle, jeg snakker ikke så bokstavlig og jeg snakker ikke nødvendigvis om deg. Poenget er vel at vi ofte føler oss litt truet av eksepsjonelt smarte mennesker.)>

1. Meg. Eller rettere sagt siluetten min. 2. Min nye portfoliomappe.

I dag er (også) en av de dagene man skulle ønske hadde toogsytti timer i stedet for tjuefire. Jeg har slantret rundt i haremsbukse og singlet, og har nesten ikke tatt på sminke. Det har vært varmt inne, det har vært kaldt ute. Jeg har tatt masse bilder av Vilja, og noen av dem ble så fine at jeg vurderer å forstørre ett av dem gigantisk og henge på veggen. Jeg skal i alle fall bestille det til portfolien min som jeg fikk i posten i dag. Ja, jeg skal lage meg portfolio. Litt gøy å ha, og veldig greit om jeg en gang skulle få lyst til å smyge meg inn i fotoverdenen. Noe jeg selvsagt har veldig lyst til.

Vi har også ryddet og vasket litt rundt omkring i huset i dag, og jeg må innrømme at det er like kjedelig som alltid. Jeg har ikke blitt noe flinkere til sånt, selv ikke etter at jeg ble mor. Jeg trodde vel strengt tatt ikke at husmoren som er gjemt dypt, dypt, dyyypt inne i meg skulle finne det for godt å hoppe frem og si «tjoho, her er jeg!» heller, men… Litt forbedring hadde jeg kanskje ventet. Sånn helt av seg selv. Men som Rotmo sier; det e itjnå som kjem tå sæ sjøl. Tydeligvis har han rett. Men nå skal jeg vaske soverommet, deretter redigere bilder av Viljasøta. BIldene kommer selvfølgelig her også – etterhvert. Noen av dem i alle fall. Kan jo nesten ikke la bloggen bli slik jeg lovte at den ikke skulle bli; en blogg bare om baby, gulp og bleieskift. Det er vanskeligere enn jeg trodde. Ciao.

>

Nå er jeg smålei av kommentarer fra en eller annen «Petter» som skriver at Britney Spears er død, jeg er smålei av kommentarer fra anonym hvor det står «se meg runke!» med en fancy link som bare kåte fjortenåringer orker å trykke på, og jeg er smålei av kommentarer som bare reklamerer for sin egen blogg eller annet tullball jeg ikke vil reklamere for uten å bli spurt. Nå høres jeg kanskje sint og bitter ut, men come on. Hvorfor orker dere? Jeg orker i alle fall ikke trykke inn på linker fra verken Petter eller anonym, og jeg får ikke akkurat superlyst til å besøke bloggen din om alt du skriver er «Besøk bloggen min og kommenter!» heller. Det er ikke et bra triks. Derfor har jeg nå bestemt meg for å godkjenne kommentarer før de publiseres. Utrolig teit, utrolig irriterende og det burde være utrolig unødvendig, men nok er nok. Sådetså. Jeg er ikke sikker på hvor lenge jeg orker denne godkjenninga, men jeg prøver det i alle fall. Syns du jeg er streng nå?

Dagen i dag har vært en god dag, mye bedre enn i går. Jeg er fremdeles litt trøtt og sliten, men har slappet av totalt i dag. Vilja har grått mindre før hun sovner etter at jeg bestemte meg for å sette på rolig musikk til henne, så det skal jeg fortsette med. Jenta har allerede god musikksmak! Fantastisk. Forhåpentligvis fortsetter hun å gråte mindre også. I kveld er det egentlig babysvømming, men vi får se an timingen. Går det, så går det. Går det ikke, så dropper vi det. Jeg orker ikke stresse med en rasende Vilja i garderoben slik som sist. Det var fælt. Nå snart skal vi spise Pitapizza (vår nye middagsfavoritt). Ciao, ciao.>