Det er ikke alltid like lett å vite hvilket objektiv man bør kjøpe om man har speilrefleks- kamera. Hva bør man se etter? Hva er bra, hva er ikke fullt så bra og hva er rett og slett dårlig? The truth is… jeg aner ikke. Men om du er på utkikk etter et nytt objektiv, og ikke aner hva du har lyst på, vil jeg anbefale å ta en titt innom denne siden. Her har alt av objektiver blitt testet og nøye vurdert. Det  var slik jeg fant ut at jeg ville kjøpe mitt Canon EF-S f/2,8 17-55 IS USM. (Heftig navn.) Det er absolutt å anbefale, for jeg elsker objektivet mitt. Det er skikkelig bra. Et annet alternativ, en god del billigere (hurra!), er dette Tamronobjektivet. Om du vil se bilder tatt med dette kan du ta turen innom bloggen til venninna mi June. She's got it. Baby, she's got it! Ciao!

Jeg skal ikke preke om hvor farlig røyk er, at hver eneste sigarett forkorter livet med mellom syv og et halvt og ti minutter. Jeg skal heller ikke nevne at tjuefem prosent av dødsfallene av hjerteinfarkt kunne vært unngått hvis røyking ikke forekom, og at det er nær tre millioner mennesker som dør av røykesykdommer for tiden. Det vil si at en milliard mennesker vil dø av røyking i løpet av dette århundret, men det skal jeg jo absolutt ikke si noe om. Jeg skal ikke påpeke at nikotin er et av de farligste stoffene som finnes, og heller ikke at nitti prosent av alle tilfeller av lungekreft skyldes tjæren i tobakksrøyk. Jeg skal absolutt ikke råde deg til å slutte å røyke, for det er jo så sosialt og fint og godt. Den kler deg jo så godt, den er jo på en måte bare så deg. For all del, ikke tenk på at menneskene rundt deg også får i seg giftstoffene du puster inn med glede, og har forhøyet sjanse for å dø tidligere enn hva som er ønsket. Føl deg ikke skyldig. Nei, som sagt så skal jeg ikke preke om hvor farlig røyk er, det er jo ingen vits. You've heard it all before.

Salat er ikke bare godt, men det ser fantastisk ut også. Alle fargene. Jeg blir skikkelig glad av dem. Og fetaosten. Jeg blir sendt rett til Hellas med det samme, det er nesten så jeg kan føle den varme sanda mellom tærne, matlukta i gatene og den altfor varme sola som gjør kroppen min rød på et par sekunder. Jeg har veldig, veldig lyst til å ta en liten svipptur innom Hellas i sommer, men det hadde jeg nok ikke orket. Det får bli med en sommer full av gresk salat her hjemme. Det er jo ikke ille det heller.

Det er plutselig kveld igjen. Klokka er bare halv sju, men jeg er faktisk trøtt allerede. Kaj er ute og triller med Vilja, og jeg nyter at det er helt stille. Helt stille. Det har vært litt mye gråting i det siste, og det er ikke gøy å høre på. Jeg syns så synd på den lille jenta mi, hun er jo så liten. Hun finner fremdeles ikke roen, og gråter bare mer og mer før hun sovner. Nå tar det lang tid før vi får roet henne, og siden hun gråter for hver en lille dupp hun tar så blir det jo litt gråting. Jeg blir sliten av å høre at hun er lei seg. Jeg blir sliten av at ingenting jeg gjør hjelper, og jeg blir sliten av å føle at jeg i blant ikke strekker til. Det hører jo med, så det er ikke meningen å klage altså. Jeg var forberedt på at det kom til å bli noen tunge dager. Jeg var forberedt på å bli sliten. Og nå er jeg altså det. Sliten. Jeg er heldigvis overbevist om at ting snart blir bedre – det blir de jo alltid.