Bildet av meg og Vilja er tatt av Nora. Resten er tatt av meg.

God dag! Da har vi kommet oss hjem igjen, og her er noen bilder fra turen. Det har vært en fin tur, selv om det blåste for mye og jeg glemte å ta med meg jakke. Vind og ingen jakke betyr at det ble litt kaldt, og dessuten hadde jeg null kontroll over håret mitt. Men slikt bør man egentlig regne med på forhånd, for det er sjelden det ikke blåser der ute, og dermed huske å ta med hårstrikk. Anyways. I morgen skal jeg jo til frisøren, så da blir det hårfarging og klipping av lugg. Gleder meg, gleder meg, gleder meg! Later!

Et gammelt bilde. Eller… gammelt og gammelt. Det er i alle fall ikke tatt i dag, og heller ikke i går. Og ikke dagen før der. Og så videre, og så videre, helt til vi kommer til den dagen det faktisk ble tatt, men det aner jeg ikke når var. Jeg har forresten bestemt meg for å klippe lugg igjen. Merker at jeg ikke kler å ikke ha lugg. Hver gang jeg klipper den tenker jeg alltid at jeg skal spare den, men jeg ombestemmer meg alltid. Ahrg. Hår altså. Plagsomt. Natta!

Nora, is, Vilja og Nora. (Nora tok bilder av meg og Vilja også, men det ble så dårlig lys på de bildene (lysets feil, ikke Noras feil), så det er altså derfor jeg ikke poster noen av dem.)

I dag er Vilja fem måneder gammel, og det feiret vi med lunsj og is med Nora. Lunsjen vår varte i omtrent to timer, så man kan kanskje kalle det en lang lunsj. Det er alltid så koselig å være med Nora. Vi har jo alltid kjent hverandre så godt, og jeg er glad for at det ikke endrer seg. Jeg er så glad for at hun fremdeles er bestevennen min, og at vi ikke vokser fra hverandre – på tross av hvor forskjellige vi har blitt. Slike venner får man ikke mange av i løpet av et liv. Anyways. Vilja er altså fem måneder gammel i dag, og nå har hun begynt å prate mer. «Da-da» er et populært uttrykk for tiden, og «agooo» er fremdeles et spennende ord. Jeg prøver iherdig å lære henne «mamma», men det er visst ikke så lett enda. Mihi. Ciao!