Det er lørdagskveld og jeg tilbringer den foran macen og photoshop. Jeg har Kaj ved siden av meg, og selv om vi ikke sier så mye så er det allikevel godt å være i samme rom. Døgnet har for få timer. Jeg føler jeg ikke rekker alt jeg bør gjøre, og det stresser meg. Jeg er en sånn person som blir helt oppslukt i det jeg holder på med, og jeg klarer ikke slutte å tenke på det før det er ferdig. Ting kan være så gøy at jeg kan holde på med det i timesvis uten å merke at tiden har gått overhodet. Jeg kan også ligge i senga i timesvis og ikke få sove på grunn av ting som distraherer meg, ting som jeg bare er nødt til å fikse med en i fare for å glemme det til i morgen. Dermed sniker jeg meg tilslutt ut av soverommet for å gjøre det jeg må gjøre, som kan være å beskjære et bilde, klippe tåneglene eller skrive ned noe jeg følte var ekstremt smart på daværende tidspunkt, og når jeg returnerer til senga igjen sovner jeg som en stein på mindre enn tre minutter. Da først kan jeg slappe av. For tiden har jeg mange slike kvelder, for jeg er altfor opphengt i fotograferingen jeg holder på med. Det er rett og slett altfor, altfor gøy.
