Jeg famlet rundt i stummende mørke, men det var lyst ute. Inne også. Jeg famlet meg ned trappa, men bomma litt på et av de siste trinna, og falt langflat ned på gulvet med haka først. Typisk. Jeg kom meg opp, tok et par hodepinetabletter mot hodepina (som kjentes jævlig godt på tross av høy promille), gikk inn i festlokalet og så vann dryppe ned fra taket. I første etasje. Da jeg forundret og oppspilt utbrøt at det regnet inne fikk jeg gode råd om å gå og legge meg. Når man tror det regner inn gjennom to etasjer, så er det på tide å innse at man ikke lenger har så mye godt å bidra med i det gode selskap. Og det forstod jeg heldigvis. Jeg tuslet opp på rommet i andre etasje, fant overkøyen i køysenga, klatret opp (det er fremdeles en gåte hvordan jeg kom meg helberga opp) og la frem klær til neste dag i sengenden. Det er imponerende av ei som nettopp falt ned trappa og trodde det regnet fra taket. Så sovnet jeg.

Så sånn kan det altså gå når man feirer midtsommeraftan og bryllup i Sverige. Jeg kunne selvfølgelig fortalt alle de gode historiene vi sitter igjen med etter ei bryllupshelg i Hudiksvall, men jeg føler det får være vår greie. Vi som var der. Du vet – what happens in Hudik, stays in Hudik og den greia der. Det er når man har minst tjue forskjellige historier å le av i ettertid at man vet at det har vært en bra fest. Eller rettere sagt; fester. I flertall. Man vet at dette er en helg som huskes i lang tid fremover når man allerede starter mimringa i bilen på vei hjem, blandet med allsang og latter. Historiene har allerede blitt gjenfortalt uendelig mange ganger, og noe sier meg at vi kommer til å prate om dem uendelig mange ganger til. Og vi kommer til å le like godt hver gang også. Episk.

Ja, da var vi pltuselig kommet frem til Sverige. I gårkveld stakk Jørgen og Benjamin på fest, mens jeg ble igjen helt alene på gården vi overnatter på. Langt oppi skauen. Langt øde. Og de sier det spøker her. Heldigvis tror ikke jeg på sånt, for da hadde jeg vel ikke turt å sitte her alene. For en gangs skyld var det en stor fordel å være så ateist som jeg er, for jeg koste meg veldig! Først tok jeg en joggetur, deretter krøp jeg nydusja opp i en stol med macen på fanget, skreiv tale til søstersen (som gifter seg i morgen, iiik!), hørte musikk og drakk te. Så jobba jeg litt. En effektiv kveld med andre ord! Jeg la meg glad og fornøyd, men ikke lenge etterpå ble jeg vekt av to fylliker. The return of Jørgen og Benjamin… Jeg våknet til, og var fint nødt til å hoppe ned fra køysenga, ta en ny kopp te og vente på at hjernen skulle forstå at kroppen ikke hadde fått nok søvn etter en knapp time.

Nå er det på tide å ta seg en dusj, og deretter starter sankthansfeiringen i Sverige. Det tar visst litt av her, så jeg regner med det blir gøy! Jeg skal selvfølgelig knipse mange bilder (og ikke bare mobilbilder som dere får i dette innlegget), og så satser jeg på at jeg får blogga i løpet av kvelden/morgendagen. Om mobilnettet mitt tillater meg det, that is. Og pengboka. Det er visst bittelitt dyrt å bruke mobilnettet her i Sverige… Ehe. Ciao!

Meg og Mr. Canon – på tide at vi avbildes sammen igjen, siden vi henger sammen så og si hele tiden. Spesielt nå i det siste. Jeg har endelig fått en god del fotograferinger igjen, og jeg storkoser meg! Jobb gjør meg virkelig lykkelig – sånn helt på ordentlig! Om dere vil se litt smakebiter av jobbene jeg har, så er det bare å like siden min på Facebook. Der poster jeg som regel en smakebit eller to lenge før det kommer på bloggen. Ellers kan jeg informere om at jeg offisielt har fått tilbake til min gamle treningsavhengighet. Jeg er blitt en treningsnarkoman igjen (for det må man vel kanskje få lov til å kalle seg når man ikke bare har ett, men to treningsmedlemskap?), og det er helt sikkert derfor jeg er så full av energi. Rart det der, men travle dager gir meg mye mer energi enn fridager. Det er vel med det som med søvn. Søvn aler søvn sies det. Og det stemmer forsåvidt det også.

Anyways, på tross av det overnevnte så skal jeg først slappe av litt med en kopp te og en episode av Entourage nå, og deretter skal jeg sove i noen timer. I morgen er jeg klar for bryllups- og konfirmantfotografering, og jeg avslutter helga med enda en konfirmantfotografering på søndag. For en herlig helg! Okei,  nå skal jeg holde kjeft, for nå høres jeg mer gladkristen ut enn den mest troende hos Jehovas Vitner. Og alle vet at det er like irriterende som stemmen til Pernille Sørensen. Ciao.