It’s getting dark, too dark to see.

Photobucket

Canon EF 50mm f/1.4 – f/2.2 – 1/80 sek – ISO 4000.

Bare for at hun er så vakker. Og for at jeg plutselig har fått både ideer, inspirasjon og motivasjon til å hele tiden prøve å ta de beste bildene jeg har tatt. Er ikke det et godt utgangspunkt så vet ikke jeg. Bildet ovenfor er tatt på stua på kveldstid, og av belysning har jeg brukt lommelyktappen på iPhone. Ikke så veldig fancypants, med andre ord. Og før vi går i gang med en debatt i kommentarfeltet om hvor grensa går på hvilke bilder man kan poste av barn; om du tenker å reagere på dette bildet vil jeg at du først skal tenke på et par ting. 1. Om Vilja hadde vært en gutt på to år, istedet for ei jente, hadde du reagert på samme måte da? 2. Slik går Vilja i bassenget. Og antagelig også på stranda i sommer. Altså i full offentlighet! Og 3. Ta en titt på bilder tatt av Sally Mann. Der finner du bilder mange vil påstå er drøye. Jeg reagerte også veldig i begynnelsen, men etter å ha både lest mer om Mann og diskutert litt med andre så har jeg fått et litt annet syn på det, og syns nå det er ganske så interessant hvorfor jeg med en gang reagerte negativt på mange av bildene. Men så har du den andre siden av meg; mammaDrea som føler for å beskytte alle barna mot voksne mennesker som får seksuell nytelse bare av å se bildene. Siden av meg som fremdeles skriker «hei, dette er ikke så veldig lurt, dessverre!» Usj.

Anyways, bildet ovenfor er jo faktisk litt Sally Mann-inspirert også. På en litt… myk måte. Og ja, sånn btw. Tittelen er ikke mer enn et qoute fra Californication. Eller fra Knocking on heavens door om du vil. Take your pick!

Sol ute, sol inne. Sol i hjertet, sol i sinnet.

PhotobucketPhotobucket

Slik så gårsdagen ut. Det var nydelig vær ute, men siden feberen fremdeles lå på 40,4 så måtte jeg og Vilja holde oss inne. Litt kjedelig og stusselig, spesielt når Vilja plutselig forsvinner i gangen og kommer inn på stua igjen med både lue og sko på, mens hun peker på ytterdøra og sier noe som kanskje kan (om man legger godviljen til) minne om «barnehagen». Jaja. Forhåpentligvis blir hun feberfri i dag!

Oj, nå kom jeg på at jeg har glemt å gjøre det jeg tenkte jeg skulle gjøre rundt bursdagen til Vilja. Jeg skulle jo poste et bilde av henne for hver måned! Så får man liksom se utviklingen fra ettårsdagen til toårsdagen i ett og samme innlegg, slik jeg gjorde fra 0-12 måneder. Ja, da får jeg gjøre det etterhvert istedet, da. Men NÅ skal vi våkne til litt her, og finne på et eller annet gøy. Begynner snart å gå tom for ideer nå, etter tre hjemmedager. Ha en fin dag, alle! Hugs.

Sick and tired. Literally.

Photobucket

Guess what? Vilja er syk – igjen. Hun er seriøst syk hver uke jeg har henne. I dag har feberen vært oppe i 40,4 og hun har hostet seg selv til oppkast et par ganger. Pluss diarè. Så her har vi det gående, dere. Jaja. Det ene som er positivt med det er jo at vi får være mye mer sammen, og det får jo meg til å tenke ekstra mye på hvor heldig jeg er som er mamma til akkurat henne. Og at jeg er mamma til noen i det hele tatt. Altså, om andre barn snakker til meg så aner jeg jo aldri hva de sier. Det blir mye «hæææ?», mye «ja, sier du det, du!» og mye «det har du helt sikkert rett i!». Men når Vilja «prater» så skjønner jeg alltid hva hun mener. Sier hun «mannan» så vet jeg at hun har lyst på banan. Sier hun «mommo og mosse» så vet jeg at hun tenker på mormor og morfar (altså mamma og Brynjulf). Sier hun «Kaize» så vet jeg hun vil høre Kaizers. Sier hun «bitte» så vet jeg det er Drømmehagen hun mener. Jeg forstår (nesten) alltid hva hun mener, og det føles faktisk ganske så fantastisk! Det gjør meg bare så… glad. At vi forstår hverandre mer og mer. Ingenting gjør meg så stolt som når jeg ber henne om å gjøre noe, så skjønner hun hva jeg mener uten problemer og gjør det med et ivrig og stolt uttrykk i ansiktet. Hjerteknuser!

Sjefen i huset – bildeserie.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Vilja ble hjemme fra barnehagen i dag (igjen på grunn av feber og kjempefæl hoste), men siden formen hennes var ganske så bra fra morgenen av, så hadde vi en liten shoot. Ut av det ble det en liten bildeserie som poengterer hvem som (som regel) er sjefen i alle småbarnforeldres hus. Jeg tror aldri jeg har ledd så mye under en fotografering før. Vilja er seriøst den rareste jeg vet om, og jeg fikk henne heldigvis til å gjøre slik jeg ville ved å love henne en kjærlighet på pinne. Kanskje litt dumt å fortelle det nå da, med tanke på tittelen på bildeserien. Ehe. Jaja. Håper dere liker dem! Nå skal jeg spise kveldsmat og se søppeltv. Heldigvis er det ikke omvendt. Søppelmat og kveldstv altså. Fnis. Kos!

Viljas toårsfeiring i bilder.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her kommer det noen bilder fra Viljas toårsfeiring! Jeg glemte jo igjen kameraet på Heimdal før helgen, så jeg har ikke fått blogget noen av bildene før nå. Det vil med andre ord si at det kommer litt bilder fra sushikvelden også etterhvert. Hurra, jeg har faktisk kommunisert litt med Mr.Canon igjen i det siste! Not bad. Not bad at all. Og jeg har skrevet et innlegg med tekst også. Ordentlig tekst. Impressed, anyone? Jeg er i alle fall. Very much so. Men altså, nå skal jeg sove. Natta, allesammen!

Behind the scenes. Høhø.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

Sånn så det altså ut behind the scenes når vi tok bilder på fredag. Planleggingsdag i barnehagen, så derfor ble Vilja, Elias og Adriana med oss. Litt stressende, men veldig gøy også. Helt til både Vilja og Elias falt med rumpene i hver sin sølepytt, ble våte og sure. Så det ble med andre ord en veldig rask shoot på fredag. Sånn kan det gå! Jaja, nå skal jeg og Vilja leke litt, og senere i dag skal vi ta en tur i bassenget igjen. Godt! Hugs.

Chaos.

Photobucket

Heihei! Ja, jeg vet at det plutselig ble masse Viljabilder på bloggen, men sannheten er at jeg ikke har rørt kameraet mitt på flere dager, så derfor har jeg ikke så mange andre valg. Da blir det Viljabilder. Jeg fyker rundtomkring, stresser litt vel mye, frem og tilbake, hit og dit. Jeg gjør alt på en gang, og ingenting hele tiden. Det er litt kaos, men jeg ser enden på det – etterhvert. Forhåpentligvis. Imens får dere hvile øynene dere på en trist Vilja, mens jeg tar frem tekoppen og en episode av Dexter. God kveld.

Photobucket

Ikke ulv i fåreklær, men…

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

… ulv i reveklær? Hihi. Neida. Vilja er jo snill som et lam! Okei, nå ble det aaaaltfor mange dyr her. Anyways, på videoen er det faktisk Vilja som lager de skumle revelydene i begynnelsen. Det skulle man kanskje ikke tro av å se på henne – at hun kan lage så fæle lyder mener jeg. På onsdag er det min tur til å ha Viljauke igjen, og jeg gleder meg! Savner henne utrolig mye hver uke jeg ikke har henne. Selvfølgelig. Bare se på henne! Vakker, liten skapning. Og så morsom som hun er! Den jenta har humor. Komiker! Hugs.

Vilja in a wig.

PhotobucketPhotobucket

Vilja med parykk.

God kveld! Her kommer et par bilder av Vilja med parykk. Haha, jeg finner jo på litt rare ting iblant, og Vilja er heldigvis blitt en litt mer villig modell nå enn hun har vært tidligere. Til og med med feber, for dette er bilder fra i går da vi måtte ta en hjemmedag. I natt til i går ble jeg vekt av en sutrete Vilja med over førti i feber, stakkars. Hun er seriøst syk all the time. Snart har hun vel blitt immun mot det meste av basselusser. Jeg kan ikke forstå noe annet! Jaja, Kaj kom hjem fra jobb i går, så han tok over. Da slipper i alle fall jeg å bli smittet, høhø. Hugs!

Unposted pictures of Vilja – Part 1.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her kommer første del av upostede bilder av Vilja. Jeg har jo macen full av bilder, og en stor del av dem er selvfølgelig av prinsessa mi. Jeg har jo jevnlig postet bilder av henne på bloggen, men det sier seg selv at jeg ikke viser alle. Så ikveld har jeg bladd gjennom gamle Viljamapper og funnet frem bilder jeg ikke har vist før. Gøy å se hvor mye hun har forandret seg også. Hun var jo en liten lubbenbaby, jo! Fnis. Nå er hun slank og lang og snart to år. Amazing.

Jeg skal forresten komme med en video av henne snart igjen nå. En ordentlig en. Så skal dere dessuten få høre hvor flink hun har blitt til å prate! Men hey. Nå er det plutselig blitt sent igjen. Jeg bør slutte med denne kveldsblogginga, og heller blogge tidlig på dagen! Mye mer praktisk, for på kveldstid er jeg jo så trøtt at alt jeg orker å skrive om er hvor trøtt jeg er. Zzzzz. Det blir man jo trøtt av å lese til og med.

Og ja, forresten. jeg og Vilja er på Frøya nå, så i morgen skal vi kose oss i bassenget igjen. Vilja gleder seg som en fisk, og det gjør selvfølgelig jeg også. Kos! Later.