Modell: Carina Velva
Gamle bilder i ny drakt. Jeg savner fotofagskolen, jeg. Jeg fullførte jo bare ett av fire semester pga. sykdom, men det halvåret var utrolig bra! Jeg storkoste meg, og skulle så inderlig ønske jeg hadde fått til å fortsette så jeg kunne ha lært enda mer. Oh well. Det er gøy å bla gjennom ni år (!!!) gamle bilder og fikse dem litt på nytt!
Et bilde jeg tok da jeg gikk på fotofagskolen i 2015, men som aldri ble brukt til noe
Disse bildene er faktisk ikke redigerte (vel, bortsett fra det i svarthvitt da, selvfølgelig). Jeg prøvde meg på flere ulike redigeringer, men falt bare tilbake på at utgangspunktet var best. Det tror jeg aldri har skjedd før, haha! Jeg har i alle fall fått tilbake fotogleden, thats for sure. Det er gøy å ta bilder av noe annet enn kidsa i blant og! Det er jo ikke så ofte jeg har tid til det, men når småttisene er hos Vegard, får jeg plutselig litt tid til å gjøre akkurat hva jeg vil. For tiden er det å ta bilder! Skulle ønske jeg hadde andre modeller enn meg selv tilgjengelig, da. Man blir litt lei av sitt eget tryne, men hei, gøy er det uansett.
Jeg trives definitivt best bak kamera, men av og til er det jo litt gøy å gjøre begge deler! Jeg har forresten flytta. Jeg har kjøpt meg et herlig rekkehus i Knarrlagsund, 700 meter unna barnehagen til Tomine (og Elliot, som begynner rett etter påske!). Shit, ass. Tenk at jeg i en lang periode ikke trodde jeg kom til å fylle tredve år, men her sitter jeg – treogtredveogethalvt år gammel – og er så fornøyd med livet og tilværelsen at jeg føler meg skikkelig… zen. Jeg føler meg skikkelig jorda, lissom. Planta. Eller hva man nå skal si. Jeg har det topp, jeg er fornøyd, jeg higer ikke etter uoppnåelige greier, jeg drømmer ikke om et annet liv. Jeg er bare sjukt fornøyd og glad akkurat der jeg er i dag. Sånn kan det også føles, altså! Who knew…
I blant får jeg plutselig lyst til å gjøre ting jeg elsket å gjøre før. Som for eksempel det å ta fashion-bilder. Jeg skulle jo bli best, men så holdt jeg bare ut på fotofagskolen i et halvt år før jeg ble så deppa og tung at jeg ikke klarte å møte opp lenger. Så var det eventyret plutselig over, liksom. Drømmen ble forkastet, interessen forsvant med et poff, og jeg, som tidligere virkelig elsket å ta bilder, fikk nesten angst bare av å se på kameraet mitt. I blant savner jeg å ta bilder. Jeg tror jeg kunne ha blitt ganske flink. Jeg var da ikke så ille, var jeg vel..? Kunne jeg blitt skikkelig bra? Sånn tenker jeg om flere ting. Ting jeg begynte med, ting jeg virkelig hadde tro på, ting jeg virkelig likte. Problemet er at jeg … vel, aldri ble skikkelig bra. Jeg kom aldri så langt. Ikke med noe som helst.
I blant får jeg skikkelig panikk. Hva faen skal det bli av meg? Kan jeg noen gang faktisk få til noe – over tid, og ikke bare i en kort, liten periode? I kveld savner jeg den der følelsen av å ha en betydning i en litt større sammenheng enn mitt eget liv. Det trenger ikke være allverden, altså. Bare være en del av noe. Gjøre noe, og klare det. Gjennomføre, fullføre. Ikke bare begynne. Jeg savner å ha et konkret mål jeg virkelig har tro på at er mulig å nå. Tro på at er realistisk for meg. Ja, ja. Nå skal jeg sette meg ned og skrive litt, for selv om det kanskje er en del av et svært så hårete mål, så er det i alle fall meningsfylt for meg. Og det er da noe.
Jeg har snudd døgnet (veldig), og sitter derfor her nå – klokka åtte minutter over to – og redigerer bilder jeg aldri rakk å redigere før jeg gikk i hi i vår. Jeg var skikkelig urolig og rastløs i kveld, så derfor bestemte jeg meg for å finne frem gamle harddisker og bla gjennom bilder jeg tok for en stund siden. Det funket. Jeg ble roligere av det. Så her kommer noen tilfeldig valgte bilder av Frida.
Modell: Frida // Trend Models Make-up & styling: Jeanette Hansen Fotograf: Drea Karlsen // DreaPhotography
Uretusjerte bilder!
Dette bildet er IKKE retusjert. Om du vil se hele bildet og ikke scrolle nedover, så kan du trykke her.
En bil er ikke lenger bare en bil. En tanke er ikke bare en tanke. En pute er ikke bare en pute. Jeg skjønner ikke lenger noe som helst, det er alt for mange tanker, hodet er for fullt, lyder er for høye, jeg vil bare hjem uansett hvor jeg er, til og med når jeg er «hjemme». Jeg slår av musikk (som plutselig gjør vondt å høre på) og alt annet som lager lyd, alt annet som røper at tiden faktisk går, for å sette alt på pause, og blir forbannet når noen trykker «play» før jeg er klar. Jeg er en maur. Jeg er en liten, ubetydelig maur, jeg er i alle fall ikke Drea. Drea finnes nesten ikke lenger, hun er borte. Jeg skulle jo bli noe, i stedet ble jeg en maur som ikke kommer seg hjem uansett hvor hun løper.
Modell: Frida // Trend Models
MUA: Jeanette Hansen
Jeg kom plutselig på at jeg ikke har postet alle seriene fra fashion-oppgaven vi hadde på skolen tidlig i år. Så her er en til. Akkurat nå burde jeg ha jobbet med noe av det mye jeg har å gjøre, men jeg klarer ikke. Hodet mitt er fremdeles jævla like vondt. Ja, nå banner jeg faktisk og. Det skjer jo ikke så alt for ofte, men nå er jeg rimelig sliten og lei av det. Jeg kom meg i alle fall ut i dag, da, og gikk en lang og fin tur sammen med Nora, Guapo og lille Ulrik. Så nå skal jeg gi meg selv lov til å slenge meg ned på sofaen og sove. God helg.
Modell: Frida // Trend Models MUA & Stylist: Jeanette Hansen
På søndag hadde jeg en ganske så spontan-shoot med Frida fra Trend, og her er to av dem. Skal få fiksa fler etterhvert, men når man har tjue andre ting man også må gjøre, samt den jævla hodepina som aldri ser ut til å forsvinne, så kan det jo ta litt tid. Vel, på tide å komme seg nedover til skolen. Hugs!