Du spør mæ ka æ tenke på

tenkevilja

viljagulletcoolkiddo

Tittel: utdrag fra Siggfingra og tomflaska av NOHR. Link.

Verdens herligste. 

En fargerik dag

Noen dager trenger man bare litt farger til kveldsmat. Eple med sitron, dyppet i vaniljekesam. Og sjokolademelk. Det har vært en veldig fin dag sammen med Viljagullet. Jeg tok noen snapshots av henne, som jeg antagelig kommer til å publisere i morgen. Ikke noe spektakulært altså, men jeg løftet i alle fall opp kameraet og knipset litt. Jeg velger å se på det som en seier, jeg, men nå er jeg for trøtt til å fikle mer med det. Mange timer i pirbadet med en snart-åtteåring krever endel energi, så nå er jeg trøtt, sliten og fornøyd. Det har vært en fin dag.
matvaner3

I feel good

dreahar2shoppingdreaoggina dreatorget skoooooo heyyo smile

Åh, jeg må innrømme at jeg syns det er litt koselig med lys i gatene nå som det har blitt desember. Jeg og søstersen vindusshoppa på Torget i dag, og jeg sikler på skoene dere ser ovenfor. Fiiiine! Deretter dro vi på Starbucks og drakk en Frappuccino. Typisk det der. Jeg liker ikke kaffe. Jeg mener – AT ALL. Så jeg drar på en coffee shop for å drikke kaffefri kaffedrikk. Småkomisk. Jeg blir aldri voksen nok for det der. Lenge leve sjokolade og kakao! Og ja, forresten! Jeg har farget håret i dag. Det vises i grunn ikke så godt på disse bildene, for her ser håret gulere ut enn det er. Det er mer rødoransj. Kobber-ish. Og jeg syns det ble fiiiiint! Ha en fin lørdagskveld, dere!

En drittunge

I dag ble jeg flydd til Trondheim sammen med to ansatte fra A-hus. De leverte meg, og to fra Østmarka plukket meg opp. Jeg var rimelig sikker på at jeg skulle få dra hjem i ettermiddag, siden det egentlig ikke finnes noen som helst grunn til å holde meg innlagt på tvang lenger. Men jo. Det mener de. (Må påpeke at det ikke var så alvorlig som det høres ut som altså! Jeg fikk bare et slags anfall som jeg får i blant. Long story! Jeg ække gal.) Drittungen i meg bryter seg frem i mylderet av følelser, og ut kommer både gråt, et furtent tryne, sarkasme og stygge blikk. Gud, som jeg hater når jeg blir drittunge. Det hender i blant. Det er ikke mye å skryte av. Jeg furta i cirka tjue minutter (og grein i hvert eneste sekund, for det har vel nesten aldri vært så synd på noen i hele verden som det var på meg i dag, som ikke fikk dra rett hjem til leiligheta mi når det var det jeg ville.) Så tørka jeg dem tappert vekk, og den sterke stemmen i meg sa: Fy faen, så patetisk du er. Og visst hadde han rett! Dette her er jammen meg rimelig patetisk.

Jeg ga meg selv totalt tredve minutter til å være drittunge. Så kom jeg på at det er fredag. Om jeg skal sitte på et sterilt, tomt og ensomt rom uten så veldig mange av mine egne ting, trenger jeg to ting. 1. Burn. Jeg trenger alltid Burn. Blå burn, uten sukker. Og 2: Noe godis. Noe godt. Sjokkis? Kanelgifflar? Noe sunt? Så da tørket jeg vekk drittungen i meg og ba om følge til butikken. Jeg kjøpte to Burn, en Cola Zero, en druepakke uten stein og Kanelgiffler. Drittungen har gått og lagt seg, og jeg sitter her med en fredagskveld, Burn og noe godt attått. Om jeg vil.

Vel. Jeg begynte et sted, og jeg hadde en plan om det skulle vinkle seg inn på at jeg har fått ordnet ny header, men nå husker jeg ikke helt den vinklingen, så da hopper vi direkte dit. Ja, jeg har laget meg ny header mens jeg sitter her og drikker Burn og ser på druene og Gifflene som ligger i posen ved siden av sengen. Den ble, i forhold til de fleste andre jeg har hatt, veldig mye mer… Artistisk. Det er lenge siden sist jeg var artistisk, så kanskje det er et godt tegn? Om det ikke suger helt, da..? (Dønn ærlig ÅPENBAR fisking etter komplimenter for headeren. Eller ris og hån.) Jeg har dessuten tenkt ut hele to fotograferinger, men nå jeg har jo slutta på skolen! Hvor teit er ikke det. Positivt er det uansett da, siden jeg lager moodboards i hodet og ser for meg bilder jeg ønsker å ta. Jeg gikk nettopp fra å være en barnslig, fæl drittunge til å bli en ordentlig glad og energisk optimist. Kreativ sådan og! Jepp. Jeg legger ved headeren så den vises i denne posten, for det kan jo hende jeg bytter den ut ganske raskt igjen, liksom. Vad tycks?

srettnoda

Vipper fikset hos Glimt Bli Ny Studio i Trondheim.

 

It burns, burns, burns

rumpetrening1 rumpetrening2 rumpetrening4 rumpetrening3

En ting er sikkert – rumpa mi forblir ikke slapp særlig lenge om jeg fortsetter med den mengden rumpetrening jeg gjør for tiden, haha! I dag blir det derimot bare hjemmetrening. (Disse bildene er fra en annen dag, på Hit The Gym.) Og i morgen fyker jeg til Oslo! Woopwoop! Jada, jeg gleder meg fremdeles… Haha. Litt mye mas om NM for tiden, kanskje… Ohwell. Hugs!

Me-wednesday

beforeetterglimtetter2etter3

Sponset innlegg.

Haha, jeg har SÅ lite lyst til å poste før-bildet av meg selv, helt uten sminke og greier. Jeg hadde nettopp gnidd vekk gamle mascara-rester før vi satte på vipper, så jeg ser jo ikke ut… Men, jeg får vel bare poste det allikevel. I dag var jeg nemlig hos flinkeste Marte på Glimt Bli Ny her i Trondheim for litt me-time! Jeg fikk altså satt på nye vippe-extensions (har virkelig savnet det!), og Marte sminket meg og fiksa litt på brynene mine også. Kjempefornøyd, som alltid! Utrolig digg å føle seg litt freshere. Så nå er jeg klar for et eventuelt tv-bord i poker-NM, haha! Viktig å føle seg vel. Anbefaler Glimt på det varmeste, alltid digg med en liten makeover! Hugs.

Upublisert

viljagulletmittelefantgoypativoli

Gøy på tivoli? Haha. Ser ikke særlig gøy ut på disse bildene i alle fall, men jeg lover at barna smilte på de fleste andre bildene som ble tatt. Jeg har brukt kvelden på å bla gjennom gamle bilder, og da dukket disse opp. Tatt i mai i år. Jeg savner Vilja sånn skikkelig nå. Det var så godt å endelig ha en hel helg med henne, og føle at jeg hadde nok energi til å virkelig være der med henne. Være tilstede der og da, og nyte det til det fulle. Så nå blar jeg gjennom bilder jeg har tatt av henne, og er stolt over å være mammaen til ei så fin og fantastisk jente.

Det ække så lett

bokehe

Det ble ikke like lett å komme hjem igjen etter den siste innleggelsen som jeg hadde trodd det skulle bli. Jeg satte meg opp en fin liste med noen punkter jeg skulle holde, men jeg kan vel ikke akkurat si at jeg har vært megaflink til å holde dem. Jeg har trent litt, det har jeg. (Men ikke nok.) Jeg sover også, men jeg legger meg ikke til samme tid på kveldene, og står ikke opp til samme tid heller. Døgnrytmen er ikke særlig god. På tross av at jeg vet hvor viktig det er for meg å holde en god døgnrytme, så feiler jeg altså i å holde den. Jeg vet hva som er bra, men unnlater å gjøre det. Hvor dumt er ikke det?

Jeg har dessuten begynt å gruglede meg til NM. Jeg har gledet meg så lenge, og nå nærmer det seg. Jeg har gjort som jeg alltid gjør – jeg setter opp store forventninger og store mål, og tenker ikke lenger enn til akkurat denne uka. Hva kommer etterpå? Hva kommer etterpå om jeg ikke gjør det særlig bra? Om jeg ikke innfrir til forventningene jeg har satt meg? Jeg vet jeg kommer til å gå på en storsmell. Jeg vet det. Allikevel er jeg totalt rådløs for hvordan jeg kan unngå det. Hva jeg kan gjøre for å slippe unna. Med mindre jeg blir norgesmester og millionær, da. Det hadde nok lettet litt på den smellen…

Nei, vet du. Det der med å skulle være fornøyd er ikke så lett. Det med å ikke skulle sette knallharde krav til hva som er godt nok. Jeg vet så inderlig godt hvor ødeleggende det er, jeg vet så inderlig godt at jeg ikke legger til rette for å lykkes, men så aner jeg ikke hvordan jeg skal gjøre det heller. Gode tips mottas med takk. Hilsen hun som er fanget i en evig ond sirkel av egne forventninger og store mål.

I et speil i en gåte

ietspeil2ietspeil3

Jeg har tøfler på. Speilet er skittent. Burde vaske det. Skal i stedet lage en stor kopp te og se gamle episoder av Sex and the City. Føler for å ha en innedag, helt uten ærender, stress og mas. Bare meg, tøfler, en stor kopp te og Sex and the City. #livet

Leseglede

boker2

Jeg har – etter flere år uten – endelig fått tilbake leselysten! Her er to bøker jeg har lest og to bøker jeg skal lese. Anbefaler både Forbilde av Sophie Elise og Idas dans av Gunnhild Corwin. Sophie Elises bok er lettlest, godt skrevet og veldig gjenkjennelig for de aller fleste jenter, tror jeg, og Idas dans er en utrolig trist og sår bok om å miste barnet sitt til kreftsykdom. Det er ikke mange bøker som får meg til å grine, men tårene fosset både første og andre gang jeg leste den. skal jeg sette i gang med en av de to andre av bøkene på bildet over (Piken på toget og Lycke), men aner ikke hvilken jeg vil lese først. Mynt eller kron. Kjør.