Fredagskveld i galehuset. Vilja er sint, for hun våknet litt brått under den siste duppen sin, og har vært grinete siden det. Dermed skal vi prøve å få henne i seng så fort som mulig. Derformå jeg rett og slett bare avslutte nå, for hun trenger… jeg tenkte jeg ikke skulle være så vågal å si puppen, så la oss heller si… nei, jeg fant ikke noe bedre. Hun trenger puppen. Etter at hun har dratt til babydrømmeland blir det pc-fri kveld her, og vi skal heller finne noe gøy på tv og spise jordbær. Omtrent pc-fri i alle fall. Skal nok titte innom for å se etter litt oppdateringer her og der, men that's it. Vel, ha en kveld!

God dag! Vet du, det gikk nettopp opp for meg at det snart er helg igjen. Det er jo torsdag allerede, og i morgen er det helg! Tenk det. Jeg hater å høre unødvendig babbel om hvor fort tiden flyr avgårde uten at vi merker det (det er nesten like ille som å høre om været), men det er jo sånn. It makes sense. Men som sagt; jeg hater å høre om det, og det gjør sikkert du også.

I går nevnte jeg en av de beste tingene med sommer, nemlig at man har lov til å spise flere is på en dag. Vel, i dag har jeg tenkt mye på en av de verste tingene med sommer. Ikke at det er så veldig ille altså, det er bare noe å irritere seg litt over om man ikke har så mye annet å irritere seg over. Tv. Hvorfor har ikke tv'n noe mer interessant å by på enn Allsang på Grensen og Pacific Blue på somrene? Greit nok at man ser mye mindre tv på denne årstida, men man glimter jo faktisk på tv'n i blant nå også, og da hadde det vært fint om det faktisk var noe å se der. Og da snakker jeg ikke om allsang med Jahn Teigen eller puppene til bertene i sykkelpolitiet. Ahrg. Ehm… Jeg tror jeg må slutte med minipillen Cerazette, jeg. Jeg oser av unødvendig irritasjon og…sinthet. Not good.

I dag har jeg, Vilja og Sala vært nede hos Brynjulf (kjæresten til mamma), Gina og Jørgen. Mamma var på jobb, så hun var altså ikke der. Herregud, for en dårlig setning. «Mamma var på jobb, så hun var altså ikke der». Så utrolig unødvendig. Vel, vel. Uansett. Vi spiste is, satt litt ute i solen og Gina bar på Vilja helt til hun sovnet. Nå er vi hjemme igjen. Og nå skal jeg slutte å skrive, for i dag skriver jeg som en analfabet andreklassing. Ikke for å skryte av meg selv, men jeg kan bedre enn som så. Bare ikke for øyeblikket. Goodbye!

Jeg, Kaj, Vilja og Sala har vært på en liten trilletur i dag, og jeg og Kaj tenkte vi skulle ta litt kjærestebilder ved vanntanken. Kjærestebilder ble det ikke noe av, det utsetter vi litt, men det ble et crazybilde av oss i stedet. Planen var å hoppe på bildet, men det er ikke så lett å vite når man skal hoppe når kameraet står på ti-sekunders selvutløser. Så dermed ble vi seende ut som et par tullinger i stedet, og det er forsåvidt greit. Se for deg dette scenariet: kameraet står på stativ og piper ned de ti sekundene. Det nærmer seg slutten på pipinga, og jeg hopper først. I det jeg lander hopper Kaj, og bildet blir ikke tatt før han lander. Så der ble vi stående og le da. Med skjegget i postkassa. Eller noe sånt. Ciao!

Nå skal vi se film, spise vannmelon og moreller. Endelig er det stille på soverommet vårt. Det er ikke lett å være liten å skulle sove altså. Den dagen Vilja finner ut at det er best å sove når man er trøtt… ja, da skal det feires. Ha en fin kveld! Hugs.

Se, Sala leker med Vilja. Borte…BØ! Okei, så er det kanskje ikke akkurat det som foregår. Sala kunne ikke brydd seg mindre om Vilja, og skulle vel helst ønske hun fikk all oppmerksomheten selv. Men jeg må si hun takler det bra allikevel. Hun har bare blitt mer oppmerksomhetssyk og diltete (er det et ord?) enn hun var før, og så lenge det ikke er verre enn det så er jeg fornøyd. Sala har jo alltid vært en diltehund. En koselig en, selv om det til tider kan være litt irriterende å snuble i den svære pelsdotten (altså Sala) som alltid ligger i veien. Men nå våknet Vilja igjen. De siste kveldene har hun brukt utrolig lang tid på å sovne. Hun finner ikke roen helt. Huff. Det er ikke alltid like lett.

Min lille muffins. Lua er kjøpt på Ebay, men er nok ganske mye for stor enda. Den blir passende til høsten/vinteren, og da kommer Vilja til å ha den kuleste lua av alle. Jeg skal bestille en til tenkte jeg, en som er litt mindre. Går det an å bli søtere? Jeg tror ikke det.

I dag har vi spist brownieskake, og anledningen var at Vilja er fire måneder i dag. Om jeg skal være helt ærlig, og det bruker jeg jo å være, så må jeg nok innrømme at vi antagelig hadde spist kake uansett. Men det er jo greit å ha noe å feire også, når man først skal spise kake mener jeg. I dag har vi, bortsett fra å spise brownies og tenke på hvor fort fire måneder har gått, gjort svært lite. Så jeg kommer ikke på noe interessant å skrive om.

Nei, vent! I dag fant jeg faktisk ut at jeg har lyst til å dra til Paris ei helg i sommer, men det er nok bare dagdrømming enn så lenge. Kanskje vi skal dra? Kaj? Da kan jeg prøve meg på litt fransk også. Alle som har hørt meg snakke fransk vet jo at det ikke kan gå bra. Jeg har nevnt det før, men jeg nevner det igjen; jeg snakker like dårlig fransk som Joey. Eller verre, om det er overhodet mulig. (Hvorfor sier vi overhodet? Over hodet? Jeg skjønner egentlig ikke sammenhengen. Kan noen fortelle meg det? Fill me in, please.) Tut e la fruit! Volle bolle vokko sesjoa! Nei, huff. Det går bare ikke. Og fransk som er så fint.

Å lære fransk står (også) på listen min over ting jeg skal lære, men som jeg aldri kommer til å lære allikevel. Ikke nødvendigvis for at jeg ikke ville ha klart det, men for at det bare er sånt man sier. «En dag skal jeg lære meg fransk. En dag skal jeg lære å spille gitar. En dag skal jeg ta baklengs salto fra en knaust på Mount Everest.» It's not gonna happen. It's just not gonna happen. Derfor skal jeg slutte å si sånt. Jeg skal aldri lære meg fransk.

To bilder av Vilja i sin fine solhatt. Hun koste seg ute i solen i går, og det var deilig å se henne le uten stopp. Det ble selvfølgelig filmet, og vi skal ikke se bort i fra at det kommer en film med diverse klipp av Vilja i nærmeste fremtid. Jeg tror seriøst det ikke finnes noe bedre enn å høre babyen sin le altså. Ingenting er så nydelig som det. Det er skikkelig klisjè, og jeg hater egentlig klisjeer (for hvem vil vel være som alle andre, hvem vil vel si noe tusentalls har sagt før?), men det bare er sånn. Det er sant. Gleden sprer seg med ett rundt omkring i hele kroppen, og jeg føler på meg at jeg har verdens største tannkjøttglis. Det er ikke mulig å la være. Men nå er det badetid. Hejdå!

Litt bilder fra i går. Jeg hadde det kjempegøy på vorspiel hos Andrea og Richard (som dessverre ikke er avbildet ovenfor), og kjente virkning etter en halv halvliter. Det sier kanskje litt om hvor lenge det er siden jeg har rørt alkohol. Vel, uansett. Hadde det som sagt utrolig koselig, og fikk snakket masse med venner jeg ikke har sett på en stund. Vi dro derfra i tolvtiden, og jeg var hjemme klokka ett. Det var med andre ord ikke særlig gøy «ute på byen». Jeg dro hjem til Kaj og Vilja, og i veska hadde jeg tre øl. Det ble bare tre halvlitere og en halv drink på meg, og glad er jeg for det. Nå er formen finfin, Vilja har fått mat på den ordentlige måten og jeg har energi nok til å være mamma i dag også. ♥