Montée, part 2 – The show!

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Nevnte jeg at konserten var bra…? Sjekk ut Montée på Spotify her, eller Facebooksiden deres her. Bra musikk og bra gjeng.

Nå ligger jeg i ei seng hos farmor på Steinkjer. Viljas snorkelyder som kommer fra gulvet vedsiden av meg, hvor hun sover godt på en madrass, stenger jeg ut med musikk som strømmer ut av SkullCandy´ene mine. I går inngikk jeg et veddemål om det er sært å bruke ullsokker i senga, noe som gjorde til at jeg blir påspandert Kaizerskonsert på Røros. Fine greier. Derfor ligger jeg i senga på Steinkjer med duntøfler på og gliser. Både for at jeg verken er kald på tærne eller sær, og for at jeg skal på minst tre Kaizerskonserter på nyåret. Forhåpentligvis fire. Det er fint å bare bruke litt tid på å tenke på alle tingene man har å glise for, når man konstant hører om så mye fælt og trist og sykt som skjer i verden. Og akkurat i det jeg tenker på alle de fine tingene jeg har å glise for, så hører jeg snakking fra madrassen på gulvet vedsiden av meg. Jeg slår musikken på pause, og joda. Det var snakking. Vilja ler, og «tullball!» kombinert med latter er det eneste ordet jeg rekker å høre før hun blir stille igjen. Jeg gliser. Bredt. 

Spending the weekend away from home.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
Jeg sminker meg, og Vilja leker med webcam. Finfin kombinasjon! Vi er straks klare til å hive oss på et tog til Steinkjer, hvor vi skal besøke farmor/oldemor i helgen. Jørgen og Randi Annette, som er dama hans (sorry, ladies!) blir også med, så det blir en rolig og hyggelig helg. Jeg er dessuten så og si ferdig med all jobb jeg har, så jeg kan puste ut, puste inn og lade opp til en ny uke jeg vet blir travel. En uke jeg gleder meg veldig til! Ih. Jeg er dritnervøs, dritspent og veldig gira. Mer om hvorfor får dere selvfølgelig ikke vite før om… en stund. Ja, for litt hemmelighetsfull og viktig må man jo være. God helg, allesammen! 

Gjensyn med Vilja.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
Onsdag betyr ny Viljauke, og det ble vi begge glade for. Så glade at vi hoppa i sofaen og dansa til Kaizers. Tihi.

Montée, part 1 – Before the show!

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Det ble visst ganske mange bilder, det. Først ordnet jeg en video med dem, men da ble kvaliteten så dårlig at jeg ikke klarte å legge den ut. Så da deler jeg opp og slenger ut bildene i flere innlegg istedet. Så her er altså del 1, som er av bandet før konserten, så kommer av og etter konserten senere. God stemning! Jeg hadde det knallgøy i alle fall, og nå har jeg konsertabstinenser from hell. Å plutselig sitte hjemme alene med musikk og jobb på iMac en mandagskveld etter seks konserter fra onsdag til søndag er… rart. Uvant, stille og lite sosialt. Jeg er en konsertjunkie. Må. Ha. Mer. Heldigvis er det mange konserter å glede seg til fremover! Og dessuten har jeg fått masse andre spennende jobber i det siste også.

Happyface!

Bloggere i studio.

Photobucket

I dag hadde jeg tre flinke, fine bloggere i studio. Avbildet over er Silje Bredesen og Silje som skriver bloggen Siljesreise.com, og blogger nummer tre (som dessverre ikke er avbildet ovenfor) var Anna Edwin. Bildene skal dere selvfølgelig få se senere, men i dag blir det nok bare en liten sniktitt. Gøy var det i alle fall! Og nå er det vel på tide å jobbe igjen. Jeg lover å komme med et interessant blogginnlegg snart altså. Jeg har begynt på ett. Det bare… rekker aldri å bli ferdig. Haha! Jaja, tålmodigheten lenge leve og alt det der. Det bliiiiir. Hugs!

Happily married to work.

PhotobucketHei! Det ble da plutselig konsert på meg i går også, så denne uka… nei, jeg mener forrige uke (søndagsfølelsen er sterk i dag)  har jeg altså vært på intet mindre enn seks konserter. Det får en si. Pjuh! I går spilte Montée på Samfundet, og jeg tok bilder backstage, på scenen, foran scenen, under lydprøver, under konserten, etter konserten og… ja. Det ble endel bilder med andre ord. Utrolig gøy å få være med på alt. Kanskje det er bandfotograf jeg skal bli…? Jeg har i alle fall ikke hatt det så gøy på lenge, og med tanke på hvor gøy jeg har hatt det i det siste så sier jo det litt. Jeg lever i en boble med konstant post-fotograferingslykkerus, og får bare mer og mer energi til å kjøre på. Jeg er sikker på at jeg ikke overdriver når jeg sier at jeg jobber femten timer i døgnet for tiden – alle dager. Helg og ukedager glir over i hverandre, som forresten kanskje kjennes ekstra godt i dag, med tanke på dagenderpåhodepina som fremdeles dunker i skallen min etter en søndagsfest som varte til langt på natt.

På samme måte som «alle» andre har lyst til å informere hele verden om hvor lykkelige de er på grunn av kjæresten og vennene sine, så har jeg lyst til å rope ut hvor ekstremt lykkelig jeg er for at jeg får ta alle bildene jeg får ta. Jeg mener… Lykkerusen man får av å holde på med noe man mener er det gøyeste i verden er virkelig gull verdt. Så glad som jeg er nå har jeg ikke vært på lenge. Nå er jeg skikkelig, skikkelig glad. Og spent. Og nervøs. Og klar. Veldig, veldig klar til å gjøre det bra. Jeg er klar til å kjøre på! Det er mulig bransjen er tøff, men hey. Det er jeg også.

Jarle Bernhoft @Byscenen i Trondheim.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Jada. Mer konsert. Men nå er det søndag, og jeg skal ikke på fler konserter på en stund, så det betyr at det blir litt annen blogging fremover også, og ikke bare konsertbilder. Regner med dere er dritleie nå. Det er selvfølgelig ikke jeg. Jeg elsker å være på konsert, og jeg elsker å ta bilder på konsert. Gårkveldens Bernhoftkonsert var knallbra, og jeg koste meg veeeeldig! Her er et lite utvalg av bildene. Har ikke rukket å sett så mye på dem enda, så regner med det er litt mer å velge i. Fikk dessuten bli med backstage og hilse på før han spilte «ekstralåtene», og da spurte jeg om jeg fikk stå på scenen og ta bilder. Noe jeg fikk, som dere kan se ovenfor. Great! Kjempegøy! Større musikalsk talent skal man dessuten lete lenge etter. Jarle Bernhoft er en fantastisk musiker, og på tross av litt lydproblemer så ble det en svært vellykket konsert. Hugs. 

Sondre Lerche @Familien.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
I går tok satte jeg føttene mine i Familiens lune og hjemmekoselige rede for andre gang denne uka, og da jeg ankom var lokalet allerde begynt å  bli fylt opp med glade, øldrikkende mennesker som også hadde tatt turen dit for å få med seg Sondre Lerche på scenen. Jeg kjøpte en kald en, fant meg en myk lenestol som minnet litt om mammabjørnens seng i eventyret om Gullhår og de tre bjørnene, satte meg ned, fant frem kameraet og var dermed veldig klar for konsert. En øl ble til to, og omsider kom Chris Holm (første bilde) på scenen, oppvarmingsartisten for Sondre Lerche på hans turnè. Jeg vil forresten anbefale alle å høre på noen av låtene hans ved å trykke her, og da spesielt «When I die». Utrolig bra musikk! Jeg har begynt å glede meg til platedebut  neste år allerede, jeg, og kan derfor med andre ord si at jeg har blitt fan på rekordtid.

Stemninga ble absolutt ikke noe dårligere da Sondre Lerche med band også kom på scenen, og derfra og ut har jeg egentlig få ord å beskrive konserten med. Stemninga var upåklagelig, Sondre var upåklagelig, bandet var upåklagelig, publikum var upåklagelig. Det var rett og slett en virkelig, virkelig bra konsert, og jeg syns synd på alle som ikke fikk med seg denne opplevelsen. Seriøst. Så god stemning har jeg ikke vært borti siden min siste Kaizerskonsert, som forøvrig var tiårsjubileumskonserten i Spektrum. Lerche var nesten der. Og det med et utsolgt og intimt Familien som spillested. Jeg tror det er noe med Familien, jeg. Atmosfæren der er… jeg får lyst til å bruke et ord jeg virkelig hater, og det er magisk. Atmosfæren på Familien er virkelig magisk, og jeg sitter igjen med den derre velkjente postfestivaldepresjonen. Bare at denne gang er det postkonsertdepresjon. Jeg vil ha mer. Sondre kan få komme hjem til meg å synge for meg nårsomhelst altså, det er helt greit det. Og det – det er et sikkert tegn på suksess. Punktum.

Fler konsertbilder fra UKA og Familien!

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Los Horribles på Familien på onsdag 26.10.

Photobucket
To til av Fucked Up på Samfundet (UKA) onsdag 26.10.

Photobucket
Kitchie Kitche Ki Me O på Samfundet (UKA) 27.10.

Jeg tok en liten oppsamling med konsertbilder, jeg. Så dere slipper å se post etter post etter post med kun konsertbilder, for selv hvor mye jeg digger det så er det vel ikke sikkert at dere gjør det samme. Men i alle fall – jeg har vært på tre veldig bra konserter til nå denne uka, og ikveld er det Sondre Lerche! I morgen er det tid for Jarle Bernhoft. For en helg, dere! Jeg storkoser meg, og nå som jeg har sluttet på skolen (ja, for det har jeg kanskje ikke nevnt? Ikke? Vel, da nevner jeg det nå. Jeg har slutta på skolen!) så har jeg jo mye mer tid til jobbing også. Så nå fyker det ut bilder til kunder i en rasende fart her, og penger kommer (forhåpentligvis, haha) inn på konto også! I like it. Kan forresten nevne at jeg har tid til fler fotograferinger før jul, så det er bare å ta kontakt! Dere rekker å få bildene i god tid til å bestille julegaver av dem. Som en liten bonus setter jeg fra nå av opp collageforslag inkludert i prisen, som dere kan lage fine julekort av. Men, back to work!

Vixen Blog Awards.

PhotobucketSist gang Vixen hadde Blog Awards fikk jeg jo ikke med meg det før etter festen og hele pakka. Hmpf. Urettferdig spør du meg. Så i år har jeg tenkt å be de som mener jeg fortjener å bli nominert til Årets Fotoblogg om å nominere meg. Det kan gjøres på høyresiden på denne siden her. Der finner du et skjema, og jeg blir superlykkelig om i alle fall en nominerer meg. Men, bare gjør det om du mener jeg fortjener det, altså! Jeg tigger ikke. Jeg bare… spør. Og opplyser om at det er mulig, liksom… Mumle, mumle, mumle. Om noen gidder; på forhånd; takk! Hvis ingen gidder; life goes on. See you on Mars!