De dagene man egentlig ikke orker

Det er egentlig litt elsk/hat å trene på dager hvor motivasjonen er så dårlig at man heller blir sittende hjemme på stua og bretter sokker enn å dra på treningssenteret. Først er det jo helt jævlig å samle nok energi og mot til å bestemme seg for å faktisk dra. Den der stemmen i bakhodet sier jo så mye fornuftig, som for eksempel «du kan trene i morra i stedet, og ta ei skikkelig god økt da!» og «det er bedre å trene når man er motivert enn når man ikke er motivert i det hele tatt». Den sier også «du har da vært så flink i det siste, det har ikke noe å si om du dropper det i dag». Men, før man vet ordet av det, så har denne stemmen sagt det samme fem dager på rad, og morgendagen – som jo skulle være så mye mer motiverende – kom aldri.

I dag tvang jeg meg selv på trening. Jeg hadde null lyst, jeg ble deppa av å tenke på å dra dit, og jeg grua meg skikkelig. Jeg ville helst ligge under pleddet og se Greys Anatomy på tvn, jeg. Men det hadde jeg jo mer lyst til i går og. Og dagen før der. Og dagen før der. Og dagen … ja, du skjønner. Så derfor dro jeg allikevel. Fordelen med å trene på dager hvor motivasjonen er ræv, er at det føles mye bedre! Jeg roser meg selv for å trosse dårlig motivasjon. Jeg roser meg selv for å gjennomføre. Det er mestringsfølelse, det. Å gjøre noe på dager hvor motivasjonen er ikke-eksisterende! Og da trenger jeg ikke sette skyhøye krav til meg selv heller. Målet trenger ikke å være «jeg skal bli fitness-drea» hver eneste dag. Noen dager kan målet være å gjennomføre, selv om det ikke blir verdens beste økt, for hallo – det er sant at litt er bedre enn ingenting.

Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.