I går tok jeg på meg ullundertøy og varme klær, og i stedet for å tenke «huff, nå må jeg vel ut med Bosse snart», så fikk jeg skikkelig lyst til å gå en lang og fin tur i vintermørket! Jeg har jo nevnt at jeg fryser ekstremt mye, men altså – det er jo bare å kle seg godt, så er det da ikke så ille. Så i går fikk altså Bosse en lang og fin tur en runde rundt langs Nidelva. Jeg koste meg med musikk på ørene og mine egne tanker. Når jeg går tur i mørket med musikk på ørene, så tenker jeg alltid veldig mye. I går tenkte jeg på hvor heldig jeg er som kan gjøre det. Hvor heldig jeg er som kan gå langs Nidelva med Bosse. Hvor heldig jeg er som kan nyte det. Hvor heldig jeg er som fremdeles er her. Så da tenkte jeg selvfølgelig på alle de som ikke lenger er det. De vennene jeg har mistet. De vennene som har kjempet de samme kampene som meg, men som ikke hadde like flaks. Jada, jada, jeg vet jeg har nevnt det samme så mange ganger før. Det med at jeg har hatt flaks og at jeg føler meg heldig. Det er ikke meningen å gjenta meg selv i det uendelige, bare … jeg bare er så takknemlig! Og; jeg tenker på dere fremdeles, nesten hver eneste dag. Dere som ikke lenger er her.♥
?