I kveld begynte jeg bare å grine, sånn helt ut av det blå, og fikk mest lyst til å ta sovepiller og komme meg i seng allerede klokka åtte. Men i stedet for å gjøre det, tegnet jeg på meg fregner, tok på den gule kjolen og tok bilder av meg selv. Det fikk meg i alle fall til å slutte å grine, og fungerte jo egentlig ganske greit som distraksjon. Haha, jeg skjønner ikke greia altså. Hva er det med vår, liksom? Sol, glade mennesker og is. Whats not to like? Hvorfor sitter jeg her og griner ..?
Oj da, det hørtes ikke noe særlig ut du! Know the feeling, jeg har også tider hvor jeg bare kjenner for å gråte og da tillater jeg meg å gjøre det. Alt kjennes på noe vis litt bedre etterpå. Du ble veldig søt med fregner da, det skal sies! :)