Humor.

Det finnes ganske så mange typer humor der ute, men av og til så fatter jeg bare ikke at noen kan le av ting som ikke får meg til så mye som å tenke på å røre smilebåndet engang. At noen mennesker kan le av noe som i mine øyne er så enormt lite morsomt er… weird.

Vi trenger eksempler. For et par dager siden så jeg en facebookstatus om hvor latterlig dårlig alle programmene til Tore Ryen er, og jeg er selvfølgelig helt enig. Hvor humoren er der har jeg enda ikke skjønt, og jeg kommer nok aldri til å skjønne det heller. Det er faktisk så dårlig at jeg velger å tro at mannen egentlig er et geni, og har gjemt humoren så langt og godt inn i det han selv kaller et plott at selv ikke den smarteste av oss egentlig skjønner det. Jeg overbeviser altså meg selv om at mannen  ha gjemt alle de gode og intelligente poengene et sted mellom den ekle rapinga, fisinga eller banninga til han derre… what´s his name?… i Mot i Brøstet, og selv om jeg er fullstendig klar over hvor lite sannsynlig det er så klarer jeg bare ikke å innse sannheten. Det er så lite intellektuelt at det gjør vondt.

For meg virker det dessuten som at mennesker som har lik musikksmak som meg også har samme humor som meg. Henger det sammen, tro? Så enten kommer jeg overens med mennesker og har masse å prate med dem om (som f.eks. Black Books, The Office, Nick Cave og Kaizers Orchestra), eller jeg sitter der bare og sier «Seriøøøøst? LER du virkelig av Torsdagkveld fra Nydalen? Syns du virkelig Sie Gubba lager BRA musikk? Er Hotel Cæsar virkelig yndlingsprogrammet ditt!?» Jeg kan jo selvfølgelig komme overens med dem også, men det begrenser seg vel hvor mye tid man kan tilbringe sammen når man er så forskjellige. En time høres ut som en evighet om det er snakk om overnevnte tv-program og band, og jeg ville antagelig følt at jeg hadde kastet bort hele livet mitt i løpet av den timen. For  dårlig syns jeg det er. Det er rett og slett a waste of valuable time.

Enda en ting. For meg virker det som at mennesker med lik musikksmak og humor også har ganske så lik intelligens. Nå sier jeg for all del ikke at man er dum om man ler av Karl & Co eller hører på DDE altså, men jeg er veldig overbevist om at intelligens gjenspeiles i både musikk og humor. Okei, stryk musikk. (For now.) Alle har hørt om intelligent humor. Alle har hørt om enkel humor. Alle har hørt om teit humor. Hvilken humor vi har påvirkes selvfølgelig av intelligensen vår! Ingenting er morsomt om man ikke skjønner hva som skal være morsomt. En vits om ordforrådet til George W. Bush er jo ikke morsom om man ikke aner hvem mannen er, liksom. Point taken?

Så… Vi nærmer oss en konklusjon, og min konklusjon er altså at humor kan si mye mer om hvordan vi er som personer enn vi kanskje tenker over. (Merk deg at jeg ikke påstår at man er dum om man hører på en type musikk og liker en type humor, og heller ikke at man er smart om man ler av det jeg ler av. Så don´t even go there.) Og har man lik humor så er man kanskje like på andre felt også? Jeg vet ikke. Det er bare en tom og grunnløs teori. Bare en teori utarbeidet av egne observasjoner, men om mine observasjoner er plantet der av meg selv eller om det faktisk ligger noe i dem, det er det ikke godt å vite. Og who cares egentlig? It´s not very important.

Del

Kommentarer

  1. desember 26, 2010 / 18:51

    Tror nok det ligger noe i det du har funnet ut, men tror nok at du kan finne andre områder man er like på i stedet for humor og musikk. Andre områder som gjør at man føler at man har noe til felles. Jeg tror nok at du noen ganger i livet vil oppleve at tiden du brukte på et menneske ikke var «waste of valuable time» (dine ord) selv om dere hadde forskjellig humor eller musikksmak. Men som sagt humor er viktig og derfor tror jeg at det er mye av det du sier som stemmer.

  2. Drea
    desember 26, 2010 / 19:21

    Maren: helt klart! :) Men Hotell Cæsar er rimelig waste of time, høhø. :)

  3. .m
    desember 26, 2010 / 19:28

    Haha.. Den siste setningen drepte jo hele innlegget jo, andrea.. Sukk!

  4. Gea
    desember 26, 2010 / 20:33

    Jeg DIGGER Black Books! Må bare si det ;)

  5. desember 27, 2010 / 11:26

    Ser du har hatt mye tid til å dvele over livets mange underfundigheter i julehelga Drea!;0) Interessant å lese da, av en eller annen merkelig grunn. Jeg så på Hotell Cæsar en halvtime en gang, og det er en halvtime av livet mitt som jeg aldri vil få tilbake. Så jeg er enig med deg der, hehe :0) Har snart brukt 15min på bloggen din her nå, det er kanskje like rart?:0) prioriteringer.. Ha en fin romjul videre!

  6. desember 27, 2010 / 20:18

    Jeg er enig med deg! Jeg skulle gjerne skrevet om dette selv, for jeg mener absolutt at det er en viss sammenheng mellom humor og musikk, men jeg hadde aldri i verden greid å skrive om det uten å virke arrogant og selvopptatt :p

  7. desember 28, 2010 / 15:21

    Drea: Jeg er enig med deg, selv om de som ser ikke trenger å være det…. :o)

Legg igjen en kommentar til Christoffer Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.