Da har jeg tatt meg litt tid til å gjøre annet enn å glane på den to døgn gamle, vakre skapningen jeg har skapt. Det er ikke lett å løsrive seg fra noe så nydelig, men et lite femminutt skal jeg nok klare. Bare for å fortelle litt hvordan det går. Men, først og fremst; tusen, tusen, tusen takk for alle koselige kommentarer! Jeg er målløs. Det betyr mye.
Kan vel kanskje begynne med å fortelle at lille Vilja (det er det hun heter, derfor tittelen) ble født 03.10 den første februar. Hun veide 3600 gram og var 50 cm lang. Akkurat passe stor med andre ord, og hun var selvfølgelig nydeligst i hele verden. Dere skal få se at jeg har rett. Bare vent. Det blir bilder når vi kommer oss hjem igjen. Jeg skal selvfølgelig også fortelle litt mer om hvordan hele fødselen gikk, og hvordan den opplevdes. Men ikke nå. Nå har jeg mest lyst til å løpe opp på rommet igjen, bare for å se at Vilja fremdeles ligger der med armene sine godt rundt seg og sover. Så nå løper jeg egentlig bare. Jeg savner klumpen allerede, så this is it for now. Reiser forhåpentligvis hjem i morgen, så da blir det bilder og hele pakka. Jeg gleder meg ufattelig mye til å vise skrytebilder av jenta mi. Åh, som jeg elsker å kunne si det. Jenta mi. Tenk det. MammaDrea. Det er utrolig.>
