I natt har jeg sikkert ikke sovet mer enn to timer til sammen. I hele jula har jeg vært så heldig å unngått alle sykdommer som har spredd seg rundt som pesten, på tross av at mange rundt meg har vært skikkelig syke. Jeg trodde jeg hadde sluppet helt unna også, men nå er jeg ikke like sikker lenger. Det gjør vondt i ørene, halsen og bihulene; bare sånn helt plutselig. Nesa har blitt tett, det klør i halsen og jeg hoster. Æsj, jeg håper det forsvinner helt av seg selv i løpet av dagen, slik det pleier å gjøre hos meg. Jeg blir jo aldri syk. Nesten aldri i alle fall. Jeg kan ikke huske sist jeg var skikkelig syk. Ikke sånn på ordentlig, og det har jeg selvfølgelig nevnt til alle syke og slappe mennesker jeg har møtt i løpet av jula. Jeg har skrytt hemningsløst av mitt eminente immunforsvar. Det var kanskje ikke så veldig lurt. Karma sier jeg bare. Karma. This is what I get. Karma Police.
>
