In mode

Åh, så godt det er å kunne kose seg i eget selskap for en gangs skyld! Etter at jeg ble sammen med Vegard har jeg ikke satt pris på egentid nesten i det hele tatt. Jeg har bare blitt rastløs og trist av å være alene, og har liksom ikke klart å bruke tiden på noe produktivt overhodet. Men ikveld koser jeg meg. Jeg sitter i sofaen med macen i fanget, jeg har satt på musikk på anlegget, og jeg skriver! Jeg tok rådene jeg ga meg selv tidligere i dag, og har senket kravene til hva jeg skriver. Jeg bare skriver. Fremgang. Alt kan endres og rettes på senere, så det trenger ikke bli perfekt på første forsøk. Jeg likte tanken på at i Word kan man begynne med blanke ark akkurat når man vil. Haha, det var noe poetisk over det, nesten… Nei, nå skal jeg fortsette å skrive, siden det glir så godt i kveld. Æh, det er jo håndballkamp også, men jeg tror faktisk jeg sløyfer den i dag… Det sier vel litt om hvor mye jeg koser meg! Haha. Hugs.

(Forresten, jeg har laget ny header også! Hva syns du?)

Genser fra Nelly. (Reklamelenker)

Å skrive

Jeg har begynt å skrive på noe annet enn Psykehus. Noe nytt, noe fiktivt. Og det, dere – er svært så frustrerende.

Av og til bare vil jeg så altfor mye! Jeg vil skrive skikkelig bra, jeg vil komme opp med en fantastisk og troverdig historie, jeg vil at alt bare skal gå lekende lett og vips, så har jeg 70 000 ord skrevet i et førsteutkast som kan jobbes videre med. Men hver gang jeg vil så mye, så blir det aldri bra nok. Kanskje skriver jeg enda dårligere, bare for at jeg vil mer. Eller kanskje hever jeg kravene mange hakk, til et nivå jeg aldri kan nå opp til. Men hallo, hvorfor kan ikke jeg le, når Erlend Loe, liksom? Det verste er vel motløsheten av å sette så store krav at alt bare føles dritt. Jeg burde ignorere alt. Heller bare skrive. Kanskje er det plutselig et førsteutkast på 70 000 ord en dag allikevel, kanskje skriver jeg best når jeg ikke tenker så mye. Blir det dårlig, kan jeg slette. I Word har man heldigvis blanke ark så ofte man vil.

In the moment

Vi tok endel fine, morsomme bilder av oss selv her om dagen, vi to, men dette måtte jeg bare publisere for seg selv. Dette, dere, er ekte latter. I øyeblikket-lykke. Det er øyeblikk jeg setter så umåtelig stor pris på. Vilja, du er verdens fineste, beste, herligste jente! Jeg er så heldig som fikk ei så superkul jente til datter. Du gjør meg glad! ♥

Back to ombre

Genser fra Nelly

Er det en hårstil jeg alltid går tilbake til, så er det ombre/balayage. Jeg syns det er så fint, jeg! Så med litt hjelp fra søstersen i går, så ble det da ombre på meg igjen! Mulig jeg går for å lysne det enda litt mer senere, og eventuelt gjøre det kaldere, men for øyeblikket er jeg ganske så fornøyd med hvordan det ble seende ut. Hjemmefarging er jo som kjent risikosport, men etter mange kriser oppgjennom årene, så har vi da lært et eller annet… Hva syns du?

Friyay

Hellu! Ah, fredag! Vilja er på plass og skal være her i helgen, noe som selvfølgelig er stor lykke både for henne og meg. Derfor tror jeg at jeg snart skal legge meg jeg og, for hun er ikke akkurat en som liker å sove lenge på morgenen selv om det er helg. Haha! Fordelen med å legge seg tidlig er at morgendagen kommer raskere. Bortsett fra å være med Vilja, som jeg gleder meg ekstremt til, kommer søss på besøk for å hjelpe meg med håret mitt. Hår, dere. En evig frustrasjon! Jeg blir så raskt lei, så jeg trenger forandring ganske så ofte. Jeg har planene klare for i morgen, så håper vi får det til bra… Og nei, jeg skal ikke prøve å bli platina – det er et prosjekt jeg aldri kommer til å prøve på selv igjen. Da drar jeg heller til frisør! Aldri mer tyggishår, såpass har jeg i alle fall lært i løpet av alle årene med hjemmefarging. Jeg skal blogge litt bilder av resultatet i morra, uansett om det blir fint eller fiasko! Fingers crossed… God helg til alle. 

Samtalene

Åh, jeg liker kontakten min i kommunen (altså, behandleren min, en psykiatrisk sykepleier) så godt! Hun sier så mye fornuftig, hun er godt forberedt før samtalene våre og styrer dem i stedet for å bare vente på at jeg skal si noe, og hun er så intelligent og reflektert! Det gir meg så mye. Jeg har jo tidligere snakket om hvor viktig det er å ha behandlere i psykiatrien som faktisk gir en noe. Det er ingen lett jobb. Det er mye som skal klaffe, og det er vanskelige ting det skal jobbes med. Jeg ser ikke på det som noen selvfølge å sitte i samtaler hvor jeg føler at jeg faktisk lærer noe. Eller klarer å reflektere over noe på en annen måte enn jeg klarer på egenhånd. Derfor blir jeg så glad når det funker. Når samtalene er nyttige, og noe jeg ser frem til, i stedet for noe jeg bare stresser med å få unnagjort. 

I dag hadde jeg egentlig tenkt å ha en liten fotografering med meg selv på stua for å vise dere noen nye plagg jeg fikk i posten fra Nelly her om dagen, men plutselig har klokka blitt så mye at det har blitt mørkt ute, og da får jeg ikke det lyset jeg ønsker. Haha, sånn går det når man sover lite (og dårlig) på natta, og blir liggende i senga utover formiddagen. Da utgår utsettes bloggselfie-fotoshoot. Triste greier, dere… #livetsomblogger #haha

When it’s cold outside

En kakao på Alma’s med bror og Vegard i dag. Hyggelig. ♥ Så heldig jeg er som har så fine folk rundt meg.

Style

 Genser // Nettingstrømpebukse

Reklamelenker

Jeg har så lyst på sånne nettingstrømpebukser! De har dem billig på Gina Tricot nå, både i sort og hvitt. Tilbud, 20 kr per par! Og genseren fikk jeg også ganske så lyst på, haha. Sånn går det når man titter innom nettbutikker. Men nå skal jeg bli med brosjan en tur rundt omkring i byen, også har jeg også blitt lovt en kakao… Haha! Hugs.

Trenger du fotograf?

Noras fantastiske, herlige gutt, Ulrik. 

Jeg tenkte jeg bare skulle minne om at jeg faktisk tar litt bilder fremdeles – når sjansen byr seg! Så om du trenger fotograf, enten nå før jul eller etter, så er det bare å sende meg en mail på fotografdrea@gmail.com. Eller send meg en melding på Facebook, om du finner meg der. Jeg tar alle slags typer bilder! Barnebilder, familiebilder, konfirmasjon. Rop ut, så kan du få priser. Hugs. ♥

Ferdig med vekterkurs trinn 1

Vekterkurs trinn 1 gikk veldig fint i helga! Jeg syns det er kjempeinteressant, og jeg lærte masse! Jeg har faktisk gått gjennom endel av stoffet i dag og, for repetisjon. Det sier vel litt om interessen min… Det virker virkelig som et yrke jeg har lyst til å jobbe i. Jeg er skikkelig spent på neste trinn, som er 30 timer praksis! Deretter avsluttes hele utdanningen med trinn tre av kurset i januar. Etter det har jeg forhåpentligvis en jobb! Det er i alle fall hva jeg håper på. Jeg er veldig motivert! Nå derimot, er jeg motivert for å følge tredje dag av main event i poker-NM på tv. Pledd, te, poker på tv og litt pokerspill på macen er ingen dårlig mandagsettermiddag. Hugs.