Litt bilder fra i går. Jeg glemte faktisk å ta bilder av meg selv, og det er jo litt merkverdig. Det har jeg jo alltid tid til ellers, så når jeg glemmer å ta bilder av meg selv – ja, da har jeg det skikkelig gøy! Og det hadde jeg virkelig. Mange glade mennesker, litt øl og musikk – hvordan kan man ikke kose seg? Jeg er til og med i fin form i dag, men jeg savner fælt å amme. Sånn sett er det litt styr med det, så for å være ærlig blir det nok ei god stund til neste gang jeg skal drikke mer enn et par øl. Nå skal jeg redigere video, så kommer den i løpet av kvelden! Ciao.

De to øverste bildene gir egentlig et godt bilde av Nora. Smilende og travel. Hihi.

God morgen! Jeg og Vilja har nettopp stått opp (vi har sovet lenge i dag), og jeg slumrer fremdeles litt kjenner jeg. Jeg har kommet meg opp, men hodet er ikke helt med på leken enda. Jeg glemte (nesten) rundstykket jeg hadde i ovnen, så det ble brunt rundstykke til frokost. Jaja, jeg kan leve med det.

I dag skal jeg muligens få med Kaj på å lage en videoblogg, for det er utrolig lenge siden jeg har vist trynet mitt på video nå. Jammen på tide, right? Greit å få med Kaj også, så slipper jeg å snakke til kameraet, for det vet jo alle at ikke fungerer særlig bra. Anyways. Ha en fin dag så lenge, så kommer jeg tilbake litt senere i dag! Hugs.

Vakre Nora.

Her kommer noen bilder fra i dag, og i morgen poster jeg nok et par til. Syns det ble litt mange bilder i samme innlegg, så jeg delte det heller opp i to innlegg. Da blir det mange Noraer på bloggen min, men det er jo bare koselig. Hun er jo nydelig, og man blir glad av å se på henne. Åh, det er så gøy å ta bilder! Jeg blir aldri lei. Jeg elsker det virkelig, og jeg har lovt meg selv å bli så flink at jeg faktisk kan kalle meg selv for fotograf. Et løfte er et løfte, og jeg har ingen planer om å bryte det. Jeg skal klare det.  Man kan (nesten) klare hva man vil. God natt!

Ett bilde til, i farge denne gangen. Jeg er snart på vei ut døren, for jeg skal ta litt bilder av Nora om ikke så veldig lenge. Gøy! Akkurat nå ligger Vilja vedsiden av meg på sofaen og koser seg med tærne sine, og jeg hører på denne sangen. Kaj snorker på den andre sofaen, og alt i alt er det rimelig rolig i stua for øyeblikket. Det er utrolig godt, faktisk. Men nå er det slutt på det, for nå må jeg ordne meg klar til å ta bilder. Jeg skal prøve å sette sammen et reflektorstativ, men jeg er ikke særlig flink til sånt. Skruer og meg passer ikke sammen. Later!

Da har jeg vært hos frisøren, og jeg ble kjempefornøyd! Fargen ble litt mørkere, men fremdeles oransje, og jeg fikk tilbake den etterlengtede luggen. På disse bildene ser man kanskje ikke håret så veldig godt, men jeg måtte bare ta litt persiennebilder i dag, for nå har vi endelig fått tak i og fått dem opp. Jeg gleder meg til å ta bilder av noen andre i slikt lys. Det er en god del lettere enn å ta bilder av seg selv. Poster vel noen slike bilder i farger litt senere også.

Nå er det på tide å leke litt med Vilja før hun skal i seng. Resten av kvelden skal jeg bruke til å spise vannmelon og slite hull i sofaen. Okei, det blir kanskje ikke hull i sofaen av at jeg sitter i den, men det er jo bare sånt man sier. Jeg skal med andre ord drive sofadank foran tv’n. Og om det ikke er noe gøy på tv (det er vel Top Model, right?), så finner jeg vel på noe annet. Ha en fin kveld du også! Hugs.

Bilder fra huset til Kajs besteforeldre.

Det er noe spesielt med gamle hus det bor gamle mennesker i. Stilen, bildene på veggen, den gamle radioen, lampeskjermene, tapeten, vegg til vegg-teppene. Flisa på badet, lukten, opplevelsene. Alt er der. Alle gamle hus det bor gamle mennesker i minner meg om farmor og farfars hus, som igjen minner meg om da jeg var ei lita jente og Jørgen var en liten gutt, og vi satt vedsiden av hverandre i den samme lenestolen. Vi hadde hver vår skål med cheese doodles på fanget, og barne-tv stod på. Ikke vanlig barne-tv, men barne-tv fra spennende kanaler vi ikke hadde hjemme. Av farmor fikk vi se så mye vi ville. Det ble mye tv-titting.

Alle gamle hus det bor gamle mennesker i minner meg om huset til farmor og farfar. Den bratte trappa, det lille badet, de tidlige morgenene, kortspillingen, hjemmebakte brødskiver med leverpostei og sjokolademelk ved siden av, som forresten alltid var å finne ved både frokostbordet og kveldsbordet hos farmor og farfar. Vi fikk aldri O’boy hjemme, men farmor kjøpte alltid inn til vi kom. Av farmor fikk vi drikke så mye vi ville. Det ble mye sjokolademelk.

Det er noe spesielt med gamle hus det bor gamle mennesker i. De forteller så mye. Veggene preges av bilder og liv, det er nesten så hele huset lever. Det er ikke bare menneskene som blir eldre og innholdsrike. Husene  følger også med, og man kan se, lukte og kjenne det.