Selv om det er snart sommer, sol og lyse kvelder, står håret og humøret mitt i stil. Nesten helt svart, faktisk. Håret liker jeg i det minste. Humøret – not so much. Men jeg har verdens fineste Gizze som vekker meg med å dytte nesa si opp i ansiktet mitt og kile meg med pelsen sin. Jeg har verdens fineste Gizze, som alltid ligger så nærme meg som han overhodet klarer, og som alltid er like glad og snill. Han er god å ha. Han er ekstremt god å ha.
Ja, så har man altså farget håret igjen, da. Men jeg følte meg ikke hverdagsfin med den forrige fargen. Så da ble et mørkere da! Mer brun. Er fremdeles ganske sterkt rødskjær i håret i solskinn, men jeg er helt klart på god vei til å bli brunette. Skal farge det med en ny brunfarge så fort denne falmer litt, og etterhvert skal jeg komme meg til frisøren for å ta noen lyse striper i det. Det er altså planen for å få det som jeg vil ha det. Da må det vel bli bra, tror dere ikke..?
Ginger! Jeg blir liksom aldri fornøyd med håret mitt, jeg. Og vil ofte ha det slik jeg hadde det før. Dette er tatt for snart et år siden. Oransj med blonde striper. Nå har jeg jo oransjbrun-ish. Uten striper. Så da er spørsmålet; skal jeg gå for mørk brun, som frister veldig akkurat nå, eller skal jeg gå for lyse striper i fargen jeg har nå? Åh, alle valgene, dere. Alle store, problematiske valg vi må ta her i livet… Neidasjø. Men jo. Lurer litt på det der for øyeblikket. Mørk brun eller striper. Eller mørk brun med striper, kanskje? Jaja, anyways. Jeg er overtrøtt, for jeg har sovet dårlig i natt. Snart kan jeg skrive skrekkbok av alle de ekstremt merkelige og skumle marerittene jeg har hatt. Har heldigvis mange morsomme og snåle, ufarlige drømmer også. Som den gangen jeg drømte at jeg var med i motorsykkelbanden i Sons of Anarchy, men ble tatt til fange av en annen bande som var utkledd som pirater. De holdt nemlig skuespill med Lene Alexandra i hovedrollen, men hadde samtidig tid til å ta meg til fange for å drepe meg. Veldig rart. Men nå skal jeg komme meg ut døra, sette meg i bilen og fyke til jobb. Hugs!
Jada. Jeg har kjørt på igjen med dette håret mitt, jeg. Dagen min startet ganske bra skjønner du, men så ble jeg plutselig bare sittende i sofaen og tenke igjen, sånn som man fort gjør. Og da måtte jeg gjøre noe. Så da ble det hårfarging. Jeg dro på butikken… Nei, jeg dro på butikkene. Jeg var innom hele tre butikker før jeg fant en farge jeg ville prøve. Eller, det vil si… Jeg fant to-tre. Jeg hadde tenkt å holde meg til planen om å velge en kald farge, da det er det jeg tror jeg passer best til. Kald brun, lissom. Men helt sånn ble det ikke. Da jeg så det stod «warms up skintone», så tenkte jeg at denne også må passe til kalde hudtoner, da. Og varme den opp? Ja takk! Derfor ble det altså denne. Og her er resultatet:
Hva syns dere? Jeg ble veldig fornøyd jeg, selv om det er litt ujevnheter her og der – med tanke på at jeg jo hadde ombre OG ettervekst, og en slags mellommørkblond farge i mellom. Jeg føler meg i alle fall ny og fresh allikevel, og syns det var utrolig godt å fikse håret så det ikke bare føles skittent og uggent hele fuckings tiden. Forandring fryder, eller?
Så lang tid tok det altså før jeg fiksa på håret mitt på egenhånd igjen og. Men jeg er bare så glad i den derre ombrelooken, jeg! Syns det er råfint! Og jeg ble egentlig greit fornøyd denne gangen og. Regner med det kommer til å se litt bedre ut etterhvert, når kanten ikke er så skarp som nå. Det jevner seg ut etterhvert, i alle fall så gjorde det det sist. Hår, altså. Jeg er så utrolig jentete der. Skifter hårfarge like ofte som andre pusser tenner, nesten.
I dag gikk jeg på butikken, som ganske så vanlig er, handlet mat og litt helgegodteri til Vilja, og da jeg gikk forbi hyllene med hårfarge så tenkte jeg plutselig… «Ja, shit. Hvorfor ikke?» Så kjøpte jeg en farge, dro hjem og klasket det oppi håret før jeg rakk å tenke meg om. Og her er resultatet. Ganske så overdrevet før og etter-bilder, selvfølgelig. Sånn som det skal være. Du vet – null sminke, skittent hår, stygg posering og trøtt tryne på før-bildet, og et litt mer fresht etterbilde. Så nå er jeg altså litt kobberrød brunette. Eller noe i den duren! Hva syns dere? Jeg liker det. Forandring fryder – spesielt når man både ser ut og føler seg som en dass fra før!