Bare litt bilder av vakreste Rikke, tatt for en god stund siden nå. Bloggen trenger jo litt bilder. Hugs.
Hakuna matata
Modell: Rikke. MUA: Jeanette Hansen
Jeg driver og skriver på et par blogginnlegg, men i mens kan jeg vel poste et par bilder jeg har tatt den siste uka. Jeg har jo tatt frem kameraet igjen, etter å ha rørt det maks et par ganger siden april, og selv om jeg ikke lenger syns jeg får til noe som helst eller har særlig lyst til å drive med dette, så poster jeg et par bilder allikevel. Mest for at jeg prøver. Ingenting er gøy og ingenting blir særlig bra, men hei. Jeg gjør i alle fall noe. Når det frister mest å ligge i senga i et par måneder fremover – minst, så er ikke det så aller verst. Nå skal jeg tvinge ræva mi ut døra her og ned til skolen, selv om det frister like mye som å spise biller fremfor is. Hakuna matata.
Water
Smil.
New old
To gamle bilder i ny drakt. Jeg har nyfikset hele denne serien, og den finner du i sin helhet i portfolioen min. Direktelink her om du er lat. Haha! Jeg er egentlig ganske sur, for jeg har snudd hele leiligheta på hodet for å finne en harddisk jeg savner. Og ikke finner jeg den heller! Søkkvekk. Dritkjipt, for jeg har en hel del bilder jeg savner som jeg vil fikse på nytt. Snufs. Jaja. Nå er det natt for lenge siden, og jeg må bekjempe lakenskrekken asap. Hugs.
En sommerdag i 2011
I Facebook-appen «På denne dagen», fikk jeg i dag opp at jeg postet denne serien på denne dagen for to år siden. Den ble jo selvfølgelig ikke tatt i januar, men på sommeren i 2011. Nå har det seg sånn at jeg ikke finner harddisken disse bildene på, men forhåpentligvis ligger den nedpakka i en eller annen flytteeske jeg fremdeles ikke har pakket ut. Poenget er altså at jeg ikke har fått redigert dem på nytt, så… Vel. Dette er ikke særlig bra redigering. Og jeg måtte resize bildene større for å passe inn på bloggen som den er nå, som ikke er alfa omega for kvaliteten på bildene. Meeeen, vi får prøve å se bort fra begge de to irritasjonsmomentene, og heller fokusere på hvor utrolig søt denne serien er. I stedet for at Vilja fikk ballen, så ga William henne en stein. Det var hun så veldig tydelig ikke særlig fornøyd med. Haha! Jeg elsker i alle fall disse bildene, på tross av dårlig redigering og bildekvalitet. Så jeg håper virkelig jeg finner igjen bildene, så jeg kan gjøre en liten oppgradering av dem…
Men nå skal jeg og Vilja se på gamle videoklipp som jeg har liggende. Det er jo en del, og Vilja syns det er minst like morsomt som meg å se videoer fra da hun var lita. Jeg burde kanskje poste en liten film her og, så dere får se hvor mye humor det er. Om dere vil se, da. Hugs!
Sunshine of my life
Fantastiske Vilja. Yndlingsperson nummer én. Min favorittperson. Vi har hatt ei utrolig fin helg på bobiltur til Namskogan. Sånn sett hater jeg søndager, spesielt etter Viljahelger. Det er trist at helga med Vilja er over. Savnet er der med en gang. Og jeg begynner å tenke på at jeg skulle ønske jeg var med henne hver dag. At jeg skulle ønske ejg bodde der hun gikk på skole, så jeg kunne levere og hente henne, hjelpe med lekser, kjenne vennene hennes og foreldrene deres. Alle slike ting som jeg nå ikke er en del av på måten jeg helst vil være. På samme tid er jeg veldig taknemlig for at vi har det så fint de helgene vi er sammen, og jeg setter virkelig pris på hver eneste dag. Jeg er langt fra perfekt, og jeg er ikke verdens beste mamma, men jeg kunne gjort hva som helst for Vilja. Jeg vil alltid hennes beste. ♥
She is growing up
Vilja har egentlig alltid vært en veldig forsiktig jente. På alle mulige måter. Det har egentlig vært veldig bedagelig. I alle fall så fikk jeg merke det i dag. Jeg ligger i senga i bobilen og halvsover litt etter dagen i Namskogan Dyrepark. Vilja er ute med mormor og mosse, før mamma kommer inn og vekker meg.
– Vilja er ute på lekeplassen, og jeg lurte på om du kunne gå bort til henne der så vi kan begynne å lage mat.
Så jeg kommer meg opp, og tusler bortover til lekeplassen. Der, på ei disse, sitter Vilja og observerer fire-fem andre jenter som leker. De har en liten gutt på halvannet år med seg og, som motvillig lempes hit og dit. Jeg setter meg på dissen ved siden av Vilja.
– Kan ikke du bare gå da?, sier Vilja.
– Vil du det? Går det fint å være alene her da? Det er snart middag og.
– Jaaaada. Kan ikke du bare si fra når det er mat?
Okei. Klart jeg kan. Men… Hæ? Vil du være alene her med fire-fem andre jenter som er et år eller to eldre enn deg? Vil du virkelig at mamma skal gå? Hæ? Det er ikke lenger Vilja som er forsiktig og stressa for nye situasjoner. Nå er det meg. Snakk om rollebytte.
Fredag
Vi er på bobiltur! Nå har vi kommet frem til Namskogan, og er klar for en tur i dyreparken imorra. Og jeg tenker selvfølgelig bilder og lys overalt hvor jeg går. Har funnet ut at jeg tenker for lite på godt lys, så det er det jeg fokuserer på for tiden. Men nå skal jeg kose meg litt sammen med verdens beste jente, så jeg gjør dette litt kort. God helg!
Aaatsjo!
Enda ett Viljabilde, så kommer bildene jeg har tatt til oppgave 2 litt senere i dag. Skal inn på evaluering i dag, og vi fikk oppgaven utdelt i går. Så her går det altså slag i slag! Ser forresten at jeg burde slenge ut puppebilder oftere. Det fikk besøkstallene opp en del hakk! Fnis.
Dollface
Måtte bare poste dette bildet ikveld, jeg. Jeg har det fremdeles veldig gøy med å bla gjennom gamle bilder av Vilja. Hun er og har alltid vært verdens fineste. Snart skal jeg ta en bildeserie av barn, og da er Vilja en selvskreven modell.
- Nyere innlegg
- 1
- 2
- 3
- 4
- 5
- 6
- …
- 22
- Eldre innlegg