Av og til bare plumper vi inn hos mennesker som fortjener ros. Av og til ser vi, hører, legger merke til eller oppdager mennesker som får oss til å ønske at det var oss. Vi ser disse menneskene, og vips! Vi er grønne. Vi vil ikke innrømme det, så vi holder det for oss selv. Vi nevner det ikke. Vel, nå skal jeg nevne i massevis. Forresten. Jeg trenger egentlig ikke si så mye, for mine ord blir overflødige. Ta heller en tur innom denne jenta.
Fiskesuppe med rundstykke.
Så. Matlysten har forsvunnet litt igjen, og jeg er tilbake i det stadiet hvor ingenting frister. Sulten er der, men lysten på mat er borte. Da er det greit med fiskesuppe og rundstykke med smør. Det smakte faktisk utrolig godt. Nå har jeg nok energi til å ta en tur ut med Sala. Straks. Deretter ser jeg for meg en liten photoshoot med meg selv. Meg med rosa parykk, fargerik sminke og minst like fargerike falske øyevipper. Kan bli…interessant. Kan bli gøy – for meg i alle fall. Hvorfor jeg gidder å gjøre slikt? Vel, for det første så er Kaj på jobb helt til klokka ti i kveld. For det andre så har jeg kanskje blitt i det meste laget avhengig av Football Manager for tiden. Jeg må gjøre noe annet, ellers sitter jeg snart her med firkantete øyne, epilepsi, hodepine og alle andre uttalelser foreldre bruker for å skremme vekk barna sine fra pc'n. Mulig jeg dropper hele greia også – til en annen dag. Time will show…
>
