Bildegalleri – Side 58

Drea juni 26, 2013 Bildegalleri

En dag

Det er sommer og sol, og allikevel så er ikke hjernen der den bør være. Livet smiler ikke, og det gjør ikke jeg mye av heller. Det er rart det der. Det kommer liksom akkurat når det passer seg selv det der. Det dårlige humøret. De vonde følelsene. Negativiteten og dritten. Plutselig så er det der, uten å spørre om lov først, og uten å gi meg noen sjans til å krangle meg til noe annet. Og så tenker jeg for mye. Jeg tenker at jeg tenker for mye også, akkurat som Maria Mena. (Ref: Maria Mena – Fragile (Free), «I think I have a problem, I think I think too much.») Gøy å ha noe til felles med henne også, da. Jeg har allitd likt Maria Mena. Hun er liksom bare der, hun. Hun gjør seg ikke til eller overdriver noe som helst. Du vet, noen ganger så bare misliker man mennesker uten å kjenne dem. Man misliker alt de gjør, alt de sier, og bare hvordan de er. Mens andre – på samme måte – bare liker man. Og Maria Mena er en sånn for meg. En jeg bare liker, helt uten å ha noe grunnlag for det what so ever. På samme måte takler jeg ikke Adam Sandler. Jeg hater ham litt, faktisk. Om jeg skal se en film han er med i, så krever jeg betaling. Og det bør være godt betalt og.

Men uansett, jeg skulle egentlig bare bruke tid til noe mens jeg ventet på å bli trøtt, jeg. Og fortelle at jeg har lyst til å bli blond igjen. Den lysten der kommer og går akkurat som den vil den og. Jeg syns jo ikke jeg er penest som blond. Eller kanskje jeg gjør det. Jeg vet ikke. Det kommer an på så mye annet. Kanskje jeg burde ha rosa hår. Med rosa hår så burde man ikke være i stand til å være deppa, vel. Med rosa hår så… Lyser man jo opp. Rosa er en gladfarge. Kanskje er det det som er trikset…? Eller kanskje er trikset å skaffe en hund. Gud, jeg har lyst på hund. Dere aner ikke. Jeg har så lyst på hund at jeg tok meg selv i å kose med swifferdusteren her om dagen. Du vet, en sånn støvkostgreie, myk og rufsete. Da vet man at man har litt i overkant lyst på hund, eller? Sukk. En dag. Imens får jeg vel prøve å sove litt. Trøttheten har meldt sin ankomst om cirka tolv og et halvt minutt, kjenner jeg. Da er det viktig å være på plass under dyna med hodet hvilende lett på puta, og ikke sitte foran macen og søke på alle de søteste hunderasene i verden og «hvordan gå fra brunt til blondt hår». Da er det plutselig morgen igjen. Så; god natt.

Drea juni 24, 2013 Bildegalleri

Hei, nybloggen! …Igjen…

Cleo-Mag ble det liksom aldri noe mer med (dessverre), og alle bloggerne falt av en etter en. Så tilslutt måtte jeg også bare gi opp den kampen, og bestemte meg for å flytte nok en gang (sorri). Denne gangen til eget domene (som ikke får alle til å tro at jeg er svensk), og her kommer jeg altså til å ha bloggen nå fremover. For godt. Jeg lover. Ikke noe mer tullball nå. Ikke noe mer flytting. Her blir jeg. www.dreakarlsen.com. Enkelt og greit. Det er jo meg, det. Jeg ser det mangler en god del bilder i arkivet. Dette skal jeg fikse så snart som mulig! Hugs.

Drea juni 23, 2013 Bildegalleri

Jammen, hva med MEG..?

Vilja, sommer 2012.

Ny header. (Høyreklikk og trykk «last inn siden på nytt» om du fortsatt ser den gamle.) Spontant. Den forrige minte meg mer om død og fordervelse til slutt. Huden min så blå ut. Jeg så død ut. Ble kvalm av den. Derfor ble det ny, med litt freshere hår-og hudfarge. Hva syns du? Og her er to «nye», gamle bilder av Vilja. Savn. Masse, masse savn. Det er det for i dag. Hugs.

Drea juni 22, 2013 Bildegalleri

Confusion

Av og til så tar jeg meg selv i å være veldig wannabe-filosof. Jeg hører meg selv tenke noe i sitatform. Altså, det vil si… Jeg tenker fraser jeg selv mener er så geniale at de egentlig burde bli sitert verden over. Jeg kødder ikke. Men jeg tørr jo (nesten) aldri si det høyt, for det er jo helt latterlig. Jeg skal ikke komme med noen av dem nå heller, men jeg har spart på dem, så en vakker dag slipper jeg muligens galskapen løs, i full og ektefølt tro om at det faktisk er så genialt som jeg skal ha det til. Det kan jeg love dere – det er det ikke.

Men uansett. Det var ikke det jeg skulle fortelle om nå, sånn helt egentlig. I dag tenkte jeg at jeg skulle få blåst ut litt irritasjon, faktisk, for av og til så henger jeg meg opp i småting. Jeg blir faktisk ganske så irritert til og med, av sånne små, ubetydelig ting som man egentlig ikke trenger svar på overhodet. Som foreksempel hvorfor skolebrød heter akkurat skolebrød. (Jeg har aldri spist skolebrød på skolen. Det var aldri noen som serverte det, og ikke hadde vi kantine.) Eller hvorfor vi vokser opp med å tro at vi spiser mandariner, når mandariner ikke selges i Norge, og vi egentlig bare har spist klementiner hele livet. Og at jeg trodde denne frukten jeg så fint har avbildet over var kirsebær. Jeg har alltid trodd det. Men så heter det visst moreller. Moreller? Trodde det bare var noe vi sang om i den derre barnesangen om allslags frukt, jeg. Det finnes så ekstremt mange sånne irriterende småting. Veldig plagsomme greie. Hvorfor?! Åååå. Det er så mye ubetydelig jeg vil ha svar på. Ting bør liksom ha en mening. Jaja…

Drea juni 21, 2013 Bildegalleri

They call me the wild rose

… But my name is Eliza Day. En av mine yndlingssanger gjennom tidene (Nick Cave feat. Kylie Minogue – Where the wild roses grow). Denne uka går det derimot mye i disse tre låtene; Apparatjik feat. Lowell – The Birds, Astrid Sugaren – Here I am og Neko Case – Hold On, Hold On. Det er ukas topp 3 for meg. Hva er dine?

Drea juni 20, 2013 Bildegalleri

Caps

Jeg har plutselig blitt veldig fan av caps. Aner ikke hvorfor. Snart kommer det en ny caps i posten også. Cant wait! Denne er fra Cubus, og er rød med en hvit A på. Synd jeg bytta navn, da… Skulle hatt en D nå, vet du! Oi, det bør jeg si til mamma om hun klager på at jeg bytta navn. «Det er bedre at jeg bytta fra A til D i navnet, og ikke i bh-størrelse!» Det er hun vel enig i tenker jeg. Tihi. Ciao.

Drea juni 19, 2013 Bildegalleri

Ferieminner

Gran Canaria, februar 2013.

Før var sommeren helt annerledes. Kanskje er det med sommer som med jul og nyttårsaften; det mister liksom litt av gnisten når den barnslige gleden ikke lenger er tilstede. Husker du hvor lang julaften var før? Den varte jo i en hel evighet! Middagen kom aldri på bordet, og nissen kom aldri etter at maten var spist. Og de voksne ble aldri ferdige med kaffe og kaker før det ble åpning av gaver. Ting tok alltid en hel evighet, og tålmdodigheten var ikke mye å skryte av. Tålmodigheten er fremdeles den samme, men nå setter jeg nesten mer pris på kaka enn på gaveåpninga. Ventetiden er borte. Spenningen er borte. Det samme gjelder nyttårsaften.

Gud, som jeg savner å elske sommer. Jeg liker sommeren nå også altså, det er ikke det. Den bare mangler… noe. Saft-is fra isbilen, trampoline, leke sykkelpoliti med venner (med papir festet til de stengene i hjulene som gjør til at det blir «motorsykkellyd» når man sykler), bading og… lek. Jeg savner virkelig sommerferie slik som det var før. Lang cola-is i kveldsvarmen mens man ruller rundt på rulleskøyter med bestevenninna. Leke spanere med walkie talkie mens man spionerer på nabofamilien. Være gal og ta et nakenbad med venninner på en sen og varm sommerkveld. Jeg savner til og med fisketurene med så store mengder knott at det klødde i timesvis etterpå. (Alt har sin sjarm.)

Det er vel kanskje det man har barn til, holdt jeg på å si. Nå er det liksom min oppgave å videreføre den gleden til Vilja. La henne få den samme gode følelsen av sommer. Kjøpe is og bare si ja så mye som mulig. Ta henne med på kveldsbad om det fremdeles er godt og varmt i lufta etter at sola har gått ned. La henne være våken en time ekstra for å hoppe litt ekstra på trampolina. Ta henne med på bilferier med bilbingo og billek. Dra til Legoland, dra til syden, stikke på kino når det regner så mye på campingplassen at man ikke er sikker på om teltet lenger står når man kommer tilbake. Generelt bare skape gode sommerminner for henne. Hvem vet, kanskje gir det meg en brøkdel av den gode, barnslige sommerfølelsen tilbake og? Det hadde ikke vært helt feil det heller.

Drea juni 18, 2013 Bildegalleri