Jeg trodde ikke jeg noen gang skulle føle meg som «meg» igjen, men her er jeg, ikke lenger en pasient, ikke lenger veldig syk, ikke lenger en «case». I går hadde jeg en avsluttende samtale i behandlingen min, og nå står jeg altså uten noen som helst form for behandling. Jeg trenger det ikke lenger. Jeg føler meg så frisk som jeg tror det er mulig for meg å føle meg, og jeg føler en ro. Jeg er fornøyd. Jeg liker livet. Jeg liker meg selv, selv de tingene jeg hater. Comfortable in my own skin. Klisjé, kanskje, men det beskriver det egentlig godt nok. Jeg er fornøyd, og selv om ikke alt er akkurat slik jeg hadde ønsket, så aksepterer jeg det. Jeg aksepterer alt som har vært, og jeg er klar for å fokusere på å fortsette å være så frisk som mulig fremover. Jeg skal prøve å huske å være fornøyd – selv om ikke alt går som jeg helst vil. Thats life, Drea. Og en pupp er bare en pupp.

Helgesmilet er på plass, selv om kveldens planer ble omgjort, og en kveld ute med venner sammen med Vegard ble til hjemme i sofaen med Vegard. Og det er jo selvfølgelig ikke noe dårlig bytte, det er bare noe annet enn vi først hadde planlagt og tenkt. Så i kveld blir det sofa, The Voice og godis, noe jeg egentlig bruker å gjøre alene hver fredag – siden Vegard nesten alltid jobber kveld i helgene. Jeg tror det blir en deilig fredag! God helg, alle sammen!

Noen burde vaske speilet sitt, og den «noen» er selvfølgelig meg. Men anyways, jeg ville bare ta noen bilder av den nye, gule genseren min, jeg! Jeg syns den er så fin. Jeg elsker gult! Kjøpt på BikBok! Og som alltid, så er Bosse alltid nysgjerrig på hva jeg holder på med når jeg tar bilder, så han blir alltid litt linselus. Nå skal jeg stikke og spille en pokerturnering, så jeg må nesten bare løpe. Bosse må jo få seg en liten tur først! Hugs.

Er det noe vi egentlig ikke er så flinke til, så er det å gjøre ting sammen utenfor huset. Haha, vi sitter liksom alltid hjemme i sofaen og enten ser tv-serie eller spiller poker, vi. Det er liksom standarden, og jeg tror det er viktig å gjøre andre ting i et forhold og. Det er rart, men det er nesten litt annerledes å se hverandre utenfor huset. Man ser på hverandre på en annen måte, kanskje? Derfor sa jeg i går til Vegard at vi snart må gjøre ting sammen igjen, noe annet enn det vi alltid gjør. Så i dag ble det en lunsj på Søstrene Karlsen på oss. (Fiskesuppa der er så god!) Det er da en fin start på både det å gjøre ting sammen OG på denne lørdagen! Toppen jeg har på meg kjøpte jeg forresten for 59 kroner på salg på Cubus. Jeg syns den var litt fin, jeg!

Etter lunsjen dro vi på bursdagsfeiring til Vegard sin sønn. Jeg skulle egentlig på barnebursdag til Vilja i dag, for hun fylte jo TI ÅR i går! Dessverre var det sykdom der i huset, så bursdagen ble utsatt, og da ble jeg med Vegard på barnebursdag i stedet. Nå er jeg hjemme, og er egentlig så sjukt klar for ullundertøy, pledd og sofa, men Bosse trenger vel også en tur snart. Misforstå meg ikke, jeg elsker Bosse og syns som regel det bare er godt å komme seg ut på tur, men akkurat i dag hadde det vært godt å slippe … Det blir vel litt godt når jeg først kommer meg ut, tenker jeg. Det gjør som regel det! Hugs.

Haha, jeg satte meg ned med photoshop og ville være litt «artistisk» i dag, og det her er altså resultatet. Jeg ville gjøre noe med bildet, ikke bare la det være helt vanlig, men så kom jeg ikke på noe kult eller fint, så … jeg ville nok mer enn jeg fikk til. Men anyways, her er et bilde til, mest for at jeg ikke skal ha det samme bildet to ganger på rad, siden det første bildet i forrige innlegg også plutselig ble headerbilde. Så. Det er egentlig den eneste grunnen til at jeg blogger nå.

Jeg hater fremdeles håret mitt. Jeg må gjøre noe med det, ass. Tips? Triks? Buh. God natt, dere få som stikker innom her fremdeles! Hugs.

Jeg satt og scrolla på Facebook da jeg så at Ragnaråkk søkte to modeller til triple conch-piercinger. Jeg har seriøst ingen hull i ørene, og har lenge tenkt på å gjøre noe med det, så da tok jeg et bilde av øra mi og sendte avgårde. Ikke lenge etterpå fikk jeg svar, og jeg ble en av de to modellene! Så da fikk jeg altså disse piercingene free of charge. Flaks, hæ? Jeg syns det ble dritfint, og nå må jeg vel bare ta vanlig hull i ørene også. Det mangler liksom noe der, haha! Anyways, jeg syns i alle fall det ble dritfint, og er så glad for at jeg var på Facebook til rett tid i går! Til de som lurer, er prisen for dette 1450,- med smykkene. Hugs!

Gry og søstersen kom til oss og spiste middag, før vi gikk de få meterne bort til naboen på fest. Klokka tolv gikk vi ut for å se raketter, og så startet vi altså året med god stemning og mange nyttårsklemmer. I fjor jobbet jeg jo på nyttårsaften, som vekter, og året før var jeg bare hjemme alene uten å gjøre noe som helst. Det føles bedre å feire sammen med noen, spesielt så gode mennesker som disse her! 2018 er over, og jeg håper 2019 kan bli et helt greit år. God nyttår, alle!

I år solgte jeg speilreflekskameraet mitt, og kjøpte inn et Olympus PEN i stedet. Her var jeg, Jannicke og Gina ut og tok et par øl og spilte Cards against humanity på WorkWork i Trondheim. Kos!

Vi ble hundeeiere til verdens fineste Bosse!

Familie har vært viktig også i år – selvfølgelig. Her er bror, Vilja og meg.

Og Gina og Vilja!

Og Vegard, selvfølgelig!

Det har også blitt en god del poker dette året, blant annet i Dublin, Tallinn, Marbella, Stokke, Zagreb og Praha.

Årets høydepunkt var nok antagelig å få bokavtale med Spartacus Forlag om Psykehus!

… Ehm. Ja. Meg, da. Bare for at jeg syns bildene er kule! Jeg har ikke vært så flink på å trene dette året. Det har vært ganske så av og på, og selv om jeg for det meste føler meg som en tjukk flodhest, er det viktig å sette pris på kroppen sin. Da hjelper det med noen bilder hvor den ikke ser så verst ut!

Sommeren kom, og det ble noen turer til Solsiden i Trondheim for en utepils eller to, her med Tonje.

Jeg har så lyst på fler tatoveringer! Jeg aner ikke hva eller hvor jeg vil ta min neste, men jeg kommer helt sikkert til å ta en ny eller to i løpet av året. Det har jo blitt sånn de siste årene. Det blir alltid en ny tatovering! Jeg har jo mer enn nok ledig plass fremdeles, så … det er bare å fortsette med avhengigheten! Jeg har lyst til å ta en på den andre siden av halsen, jeg vil lage sleeve, jeg vil ha mer på lårene, jeg vil ha på brystet … jeg vil ha overalt, egentlig. Tatoveringer er så meg. Jeg føler jo faktisk det mangler noe på kroppen min, på steder der jeg ikke har noen enda. Jeg føler meg ikke helt som meg selv før de er på plass, på en måte. Sånn var det med tatoveringa på halsen. Den måtte på plass, så jeg kunne føle meg rett, liksom. Det er litt vanskelig å forklare! Haha, jeg har jo til og med lyst på tatovering over det ene brynet, men hver gang jeg nevner det, så får jeg store protester fra alle jeg sier det til. Det gir meg jo ikke mindre lyst. Jeg har jo alltid vært litt sånn. Kjerringa mot strømmen. Men, det blir ikke tatovering over brynet med det første i alle fall. Jeg har mange andre steder å fylle før det eventuelt skjer.