Tåke

Klokka er syv, og vi har allerede vært våkne i over en time. Jeg har sovet kjempedårlig, så… Gjeeeesp! Haha. Her kommer i alle fall tre bilder til som jeg rakk å knipse på de to raske minuttene i går. Vakre jenta! Jeg får ikke sagt det nok hvor godt det er å ha henne liggende i fanget i sofaen, kysse henne på hodet, holde hånda hennes og bare… Klemme! Klemme, klemme, klemme. Nesten flat. Den følelsen er ubeskrivelig deilig! Vel, nå skal jeg snike meg til en liten halvtime på sofaen, før vi setter ordentlig i gang med dagen. Hug!

Friday is the day after Thursday

Vilja har sovnet, og jeg sitter i sofaen og gjør… Vel, veldig lite. Internett fungerer ikke, og jeg er snart tom for 4g for denne måneden, så da går det i god, gammeldags tv-titting. Humøret svinger litt, selv om det har vært den beste uka sånn sett på veldig lenge. Jeg har hatt det mer bra enn kjipt, og det er selvfølgelig verdt å feire. I dag begynte jeg allikevel å grine i bilen av en plutselig tristhet jeg ikke aner hvor kom fra. Plutselig går noen ting veldig inn på meg, i motsetning til andre ganger, hvor jeg føler at jeg er skikkelig kald og kynisk. Men hei, nå skal jeg fokusere på det positive – jeg har hatt ei skikkelig fin uke, og i morgen skal jeg sørge for å føle meg som en god mor også. Den følelsen er gull verdt, og den er jo et resultat av sekunder og minutter som gjør veldig godt for både meg og mini. ♥

 

Fog is a cloud that occurs at ground level instead of in the sky

I dag har det vært tykk, tykk tåke i Trondheim, og da jeg hentet Vilja fra pappaen, tok vi en rask tur ut for å ta litt bilder av henne. Vilja ble raskt lei (og kald på fingrene), så jeg fikk vel cirka to minutter på meg. Typisk! Haha! Og jeg glemte å ta med objektivet jeg egentlig hadde tenkt å bruke, så det ble en ganske dårlig fotosession i grunn. Jeg krysser fingrene for mer tåke i morgen, for da skal jeg tvinge henne til å la meg ta litt fler bilder av henne i tåka! Tåke er så fiiiint! Vel, nå skal vi leke. Hugs.

(Hun var ikke trist, altså. Skuespiller-skillsene er fremdeles på topp! «Vilja, se trist ut da!»)

Wanted

Jeg har mamma på besøk, og ikveld lata vi som det var helg (det er jo close da, torsdag er nesten-helg…) og kjøpte oss is! Jeg har aldri smakt Wanted-is, så det var vel kanskje på tide. Det var i alle fall worth it! Også har vi sett et par episoder av dokumentaren om schizofreni som ligger ute på nrk nett-tv. Stemmer i hodet heter den, og så langt (av det jeg har sett) har den veldig fine måter å få frem hvordan det er å leve med schizofreni, tror jeg. Om du interesserer deg for sånn så er den i alle fall verdt å sjekke ut! Hugs!

Hestehale

Jeg har fått håret mitt opp i (en slags) hestehale! Tenk, for et år siden var håret mitt megakort, og nå kan jeg ha det i (en slags) hestehale! Wohoo! Små gleder, dere. Haha! Jeg har fått helt dilla på Californication for tiden, så nå blir det frokost (ja, jeg sov litt lenge i dag) og enda en episode, før jeg skal komme i gang og gjør litt mer fornuftige ting. Hugs!

Når til og med JEG blir rørt…

Jeg er ikke en person som blir særlig rørt veldig ofte. Jeg har generell ikke særlig stor tro på menneskeheten, og mener i bunn og grunn at de aller fleste av oss er ganske så selvopptatte og kjipe mennesker. Men, en gang i blant får jeg meg en positiv overraskelse som gir meg litt ny tro på at det faktisk finnes mennesker der ute som… Vel. Er gode mennesker. Det kan være store ting, det kan være små. I går var det denne boken som plutselig lå i postkassa mi. Jeg skjønte ingenting først, for jeg kunne ikke huske å kjøpt noen bok i det siste. Men så fant jeg en lappe inni boken. Og da, dere… Ble jeg faktisk ganske rørt.

At noen har tatt seg tid til å sende meg en bok og et brev i posten, at noen mener jeg fortjener en liten gave sånn helt uten videre… Vel, jeg ble ganske så sjokkert. Og glad. Og rørt. Og varm. Er ikke det utrolig snillt gjort!? Det gjorde i alle fall dagen min mye bedre, og jeg fikk dessuten litt lyst til å være litt mer sånn som denne Mats selv. Gi noe. Takk, Mats. (Jeg skal prøve å finne deg på facebook, så jeg får takka deg ordentlig!) Vel, jeg måtte bare dele dette, for… Ja. Takk! ♥ Made my day.

«Sisters function as safety nets in a chaotic world simply by being there for each other»

«Sisters function as safety nets in a chaotic world simply by being there for each other.» – Carole Saline.

Tre bilder jeg av en eller annen merkelig grunn ikke publiserte da de ble tatt i desember, så da kommer de i dag istedet! Meg og søstersen på shopping og Starbucks. Jeg må bare si hvor glad jeg er for at Gina, my big siss, flyttet tilbake til Trøndelag etter flere år i Sverige, langt, laaangt vekke! Det er godt å ha søstera si i nærheten igjen. Nå driver vi faktisk og planlegger søster-tatoveringer også! Håper vi får tatt dem snart, jeg har skikkelig tattis-abstinenser… Men, nå skal jeg skrive! Hugs.

Hello

To mobilbilder av meg selv, egentlig bare for å ha noe å poste. Det ble noen øl i gårkveld, så i hele dag har jeg vært rimelig sløv og useless på sofaen, og nå er jeg allerede klar for å ta kveld. Bilen skal på sjekk klokka åtte i morgen, så… Må tidlig opp! Uæck. Godnatt!

Camera

Jeg hater ikke kameraet mitt lenger. Men jeg vet ikke helt om jeg elsker det heller, da. Altså, det jeg prøver å si her er at jeg planlegger å ta litt bilder fremover, selv om jeg fremdeles er litt usikker på om det er fotograf jeg vil være. Om det er det jeg vil holde på med. Jeg er ikke så sikker på om jeg er flink (nok), eller om jeg har det i meg å bli det, men det driter jeg egentlig litt i nå. Nå skal jeg planlegge noen gøyale shoots jeg vil gjøre, og så skal det være nok. Gleden av å gjøre det, liksom. Så enkelt! Så trenger jeg ikke gjøre det for å bli verdens beste fotograf, men for å gjøre noe som jeg syns er gøy. Det er i alle fall tanken, så får vi se da, om jeg er i stand til å virkelig tenke sånn underveis også, og ikke bare nå i forkant. Talk the talk, walk the walk – eller noe i den duren.

Wherever you go, there you are

Det er så utrolig merkelig, den følelsen når man plutselig – sånn på sekundet – føler seg veldig, veldig mye bedre. Når lysten til å kicke ass plutselig er tilbake. Når man begynner å planlegge prosjekter igjen, når man smiler og tenker «faen, jeg skal få til noe!». I gårkveld skjedde det for meg. Jeg følte meg med ett mye lettere. Jeg tenkte plutselig positive tanker om meg selv. (Og ingenting av «jeg er håpløs, jeg er dritt, jeg kan ingenting, jeg kommer aldri til å få til noe som helst.) Jeg kjente plutselig glede over ting jeg ikke trodde jeg kunne glede meg over lenger! Vips, så er jeg liksom tilbake! … Så satser jeg på at jeg ikke jinxer det nå da, og at det holder seg. S-M-I-L-E! Og at ikke prestasjonsangsten tar meg. Det er rart med det, men når man er i gang med noe igjen, eller er i ferd med å bli det, er fallhøyden så mye større enn når man ikke gjør en dritt. Men hei, det skal gå fint, sant? (Hilsen plutselig positiv og kickass-Drea.)