Samtalene

Åh, jeg liker kontakten min i kommunen (altså, behandleren min, en psykiatrisk sykepleier) så godt! Hun sier så mye fornuftig, hun er godt forberedt før samtalene våre og styrer dem i stedet for å bare vente på at jeg skal si noe, og hun er så intelligent og reflektert! Det gir meg så mye. Jeg har jo tidligere snakket om hvor viktig det er å ha behandlere i psykiatrien som faktisk gir en noe. Det er ingen lett jobb. Det er mye som skal klaffe, og det er vanskelige ting det skal jobbes med. Jeg ser ikke på det som noen selvfølge å sitte i samtaler hvor jeg føler at jeg faktisk lærer noe. Eller klarer å reflektere over noe på en annen måte enn jeg klarer på egenhånd. Derfor blir jeg så glad når det funker. Når samtalene er nyttige, og noe jeg ser frem til, i stedet for noe jeg bare stresser med å få unnagjort. 

I dag hadde jeg egentlig tenkt å ha en liten fotografering med meg selv på stua for å vise dere noen nye plagg jeg fikk i posten fra Nelly her om dagen, men plutselig har klokka blitt så mye at det har blitt mørkt ute, og da får jeg ikke det lyset jeg ønsker. Haha, sånn går det når man sover lite (og dårlig) på natta, og blir liggende i senga utover formiddagen. Da utgår utsettes bloggselfie-fotoshoot. Triste greier, dere… #livetsomblogger #haha