Bare et gammelt bilde jeg fant, som jeg ikke har postet tidligere. Vakreste Vilja-blomsten. Jeg hører musikk og bare lar tiden gå, og skal vel egentlig snart komme meg i seng og, så jeg er klar for å bli vekt av en barnestemme si «mammaaaa…» rundt klokken seks i morgen. Så får eksistensielle spørsmål og store tanker vente til leiligheta blir for tom igjen, uten barnelatter og Vilja-klem.
Så ubeskrivelig vakkert. Dine portretter ass. Og for ei vakker jenta du har ❤