Til de som lurer på om jeg går sånn til vanlig; vel, går ikke slik hver dag, men det gjør meg ingenting å vise meg sånn i full offentlighet. I dag gikk jeg på butikken slik, og var på jentevors med tre søte jenter.
Da har jeg kommet meg hjem fra jentevorspiel hos Nora. Veldig koselig kveld med veldig koselige jenter, men jeg må innrømme at det er litt rart å sitte som «den gravide» i jentegjengen. Jeg føler for å rope ut at babyen sparker hver dag nå, og hvor fantastisk det er. Jeg vil også fortelle lenge om hvordan alt føles, og hvordan alt er for meg nå. Jeg forstår selvfølgelig hvor kjedelig det kan være å høre på i lengden, så jeg biter det i meg. Bare for å ikke bli som jeg aldri skulle bli. Jeg tror faktisk det er umulig å ikke bli som jeg ikke ville bli. Jeg kommer til å bli nok en av de mødrene som ikke får snakket nok om hvor nydelige ungene mine er, og hvor gøy det var da han/hun kastet bamsen sin på meg og lo. Eller hvor gøy det var å se at han/hun lekte med spaghettien. Det er rart. Jeg er ikke lenger jenta som fester helt til neste morgen og hun som drikker mest. Jeg er ikke lenger med. Det er rart å tenke på. Ting er forandret, og kommer bare til å forandre seg mer. Det er rart å være først.
>
