X Ambassadors – Unsteady (Råfin låt som ikke har noe som helst med innlegget å gjøre)
Ting blir ikke alltid som man tenker, håper eller tror. Jeg dro hjem fra Røros i dag – kun etter én kveld med jobb. Tidligere i uka/forrige uke hadde jeg en ekstrem hodepine fire dager på rad. Jeg var svimmel, slapp og kvalm, og følte meg ikke i spesielt god form. Så gikk det over, og jeg følte meg i fin form igjen. Jeg tenkte kanskje jeg hadde vært litt småsjuk, og var derfor bare glad for at det gikk over slik at jeg kunne dra på jobb på Rørosmartnan i helga. Men i går kom det tilbake med et smell, og det ble så tungt å jobbe at jeg i dag bare pakka tingene mine og hoppa på toget hjem til Trondheim. Så nå sitter jeg i sofaen med pledd og en kopp te, og tror faktisk jeg skal prøve å sove litt så hodepina kanskje tar litt pause. Hva det kommer av aner jeg ikke, men det kan jo hende det er stress. Det er ikke meningen å whine så gæææli altså, men det er sjukt vondt! Nærmere migrene-smerter kommer man ikke uten å ha migrene, liksom. Så det kjennes ikke bare ut som en vanlig hodepine. Jeg syns i alle fall det var utrolig kjipt å heise det hvite flagget og bare si at jeg faktisk ikke klarer, for jobb gir meg så mye, og å «gi opp» denne helga føles som det motsatte av mestringen jeg tidligere har kjent på. Jeg blir så redd for å miste det som er så bra, liksom. Miste noe jeg føler jeg faktisk er god på, selv om det ikke gikk denne helga. Men hei, it is not the end of the world, verden går videre, livet går videre, og hodepina forsvinner nok plutselig helt av seg selv.
Vel. Nå skal jeg legge meg ned, lukke øynene og bare drite i at verden utenfor leiligheta eksisterer, så gleder jeg meg veldig til å få litt kjærestekos når Vegard kommer hjem fra jobb i natt. Da blir det taco-fredag. SEN tacofredag.
God bedring! ? Ikke døm deg selv hardt for at du måtte heise det hvite flagget- alle kan bli syke. Men skjønner at det er kjipt. Du har kommet så langt siden den gang jeg begynte å lese bloggen din for noen år (whaaat?! Hvor er tida blitt av?!) siden, og håper du ser det selv! Gooood helg!?
Forfatter
Tusen, tusen takk! <3 Ja, alle kan bli syke, og jeg var så redd for å ikke gjøre en god nok jobb når formen var såpass dårlig. Det er jo et yrke man må klare å følge med litt, liksom. Man har et ansvar, ikke bare for seg selv, men alle som er ute og koser seg! Så ... Ja, jeg følte det var rett, selv om det var nedtur!
Og ja, jeg HAR kommet langt! Det har du helt rett i. Det prøver jeg å fokusere på når ting ikke går helt som jeg vil! <3
Syns det var riktig avgjørelse – som du sier selv: det er mye ansvar i en slik jobb! Er uansett veldig fint å lese at du trives så godt med vekterjobben :) Håper fortsatt det blir noe av «psykehus» – i så fall skal jeg kjøpe. Det er iallfall helt sikkert :)
Forfatter
Ja, det er noe med det – jeg tar det ansvaret seriøst, og vil gjøre en god jobb! Om jeg ikke føler meg skikket, så står jeg for det. :)
Sånn sett kan jo arbeidsgiver stole på at jeg ER skikket når jeg er på jobb og!
Psykehus blir det noe av, vet du! Jeg jobber med det fremdeles, og er i dialog med et forlag! Det er ikke gjort en utgivelsesavtale enda, men jeg håper det blir! Og om det IKKE blir – så skal jeg gi ut boka uansett. Så jeg LOVER at det blir, og jeg er selvfølgelig veldig glad for at du vil kjøpe! Det setter jeg stor pris på! :D
Synd du fikk en såpass kraftig hodepine <3 Vanskelig å vite når hodepinen skal komme, og den kommer når man minst venter det….. Kjipt! God bedring søte fine du <3
Forfatter
Ja, jeg har jo ganske bra smerteterskel, og tåler en del, så det sier jo litt. Føler jeg whiner fælt her nå, men ass… ja. haha :p Takk, fine du <3
Sånt kan skje alle, det er hvertfall viktig å ikke presse seg så man ligger lengre enn man absolutt må. God bedring! :)