Jeg er litt energiløs for tiden. Men, jeg prøver å tvinge meg selv på trening allikevel, og denne uka har jeg faktisk vært ganske flink til det! Jeg har trent styrke flere ganger, og også vært og svømt. Det er digg når jeg først kommer meg dit, og enda bedre etterpå. Det er lenge til jeg er i den formen jeg var da jeg virkelig var fit altså, men hei, det går da sakte (men sikkert) fremover nå og – selv om jeg ikke har blitt helt fanatisk. Jeg har jo en tendens til å bli i overkant ivrig med det jeg driver med, så i kveld ignorerer jeg lysten til å jogge som meldte seg for ikke lenge siden, og sparer heller den økta til i morgen. Kvelden i kveld bruker jeg heller på å høre musikk og skrive. Hugs.
Skriveprosess
Jeg har fått enda en fantastisk tilbakemelding på manuset mitt (som jeg nå faktisk også har fått bekreftet at er et ganske så fullstendig manus. Jeg siterer: «Du har faktisk skrevet en hel, godt gjennomarbeidet bok». Win!), og ingenting gjør meg gladere enn det! Dere aner ikke. Det betyr så mye! Jeg har skrevet på dette manuset siden 2014, liksom. Det betyr litt for meg. Å få høre at det faktisk også holder et godt nivå, og at andre er sikre på at det blir bok av det, er bare … overveldende. Jeg har sendt manuset til forlag, så nå krysser jeg fingrene hardt for at noen vil jobbe videre med det sammen med meg. Jeg er selvfølgelig veldig forberedt på avslag etter avslag, men … det er lov å drømme.
Jeg har også begynt på en ny skriveprosess. Plottet, altså handlingen, har jeg tenkt på i mange måneder. Jeg har grublet, jeg har drømt, jeg har hatt mareritt – alt har liksom vært en del av prosessen i å få frem selve plottet, og i dag begynte jeg på selve skrivinga. Det er jo egentlig det jeg har lyst til å gjøre med en eneste gang, men av erfaring vet jeg at det er nytteløst. Jeg trenger et solid plott, solide karakterbeskrivelser og en form for tidslinje før jeg setter i gang. Det neste på listen da er begynnelsen. Den må jo fenge fra første ord. Den må skille seg ut, og den må gi lyst til å lese videre. Fy fasan, det er jammen ikke lett, men guri, så gøy det er og! Jeg er ganske ubestemt, så jeg må liksom ha skrevet typ femti sider før jeg finner ut om begynnelsen stemmer eller ikke. Men jeg er faktisk ganske sikker på at det vil falle på plass til slutt. Jeg har plottet klart. Og jeg har tro på det. Da har jeg kommet mye lenger enn der jeg har vært tidligere, som er et sted mellom «jeg vil skrive en roman» og «jeg aner ikke hva jeg skal skrive om».
H O M E
Jeg og Vilja er godt plantet i sofaen med en gigantisk godtepose mellom oss. Endelig helg, dere! Vegard er på jobb, så vi har jentekveld her hjemme. Det begynner da å bli litt fint hos oss, gjør det ikke? Ting begynner å komme på plass! «Her var det fint!» var det første Vilja sa, så jeg tror leiligheten ble godkjent, haha. «Kan vi GÅ til kinoen?!» var også en respons da vi la kinoplaner for i morgen. Fnis. Nå skal vi kose oss! God helg, alle. Hugs!
Sepia
Vilja på sommerferie, 2017, Kroatia.