Haha, jeg må seriøst le litt av meg selv. Jeg burde kanskje komme meg ut og ta litt bilder andre steder enn kun inne på soverommet mitt. Der har dere livet mitt for tiden, liksom. Et soverom, et speil, et kamera, og altfor mange selfies hvor jeg prøver å se mye bedre ut enn jeg føler meg. Det er vår igjen, og det merkes. I år har jeg egentlig ikke gruet meg til våren, og heller ikke tenkt noe over at vår vanligvis er tiden for depresjon og drit, så nå er jeg veldig sikker på at det ikke bare er noe jeg skaper selv. Nå er jeg veldig sikker på at det ikke bare er for at om man frykter noe veldig, så blir det automatisk sånn – rett og slett for at man bruker så mye tankekraft på det. Det virker som det heller ligger noe i at det er sesongavhengig. Men hei, jeg kjemper i mot så hardt jeg klarer, og det skal jeg gjøre så lenge jeg klarer og. I går presset jeg meg kanskje i overkant mye, for jeg holdt på å besvime minst tjue ganger, og måtte sette meg ned for å unngå det. Da jeg kom meg hjem og inn i «trygg sone» igjen, fikk jeg et lite panikkangst-anfall. Ikke noe sværgreier, heldigvis, men nok til at det tok endel krefter. I kveld skal jeg prøve meg på litt poker, favoritthobbyen, så krysser jeg fingrene for seier. Hugs!
Lykke til! Du er ikke alene om å ha våren som deppetid. Jeg gleder meg alltid stort til våren, for da er mørkedeppe-tida over. Lyse dager, hurra, da vil jo alt bli bedre? Men så hadde jeg jo helt glemt at vår også innebærer pollenallergi og medfølgende plager. Så ble det ikke som jeg drømte om. Ikke i år heller. hehe… Men nå gleder jeg meg isteden til lange lyse sommerkvelder, sitte ute, grille og nyte utsikten. Regn i dag her i Stavern. Deilig! Ikke pollenplager og samtidig «lov til» å holde seg inne, uten å føle at det er fordi en er litt down. Har til og med fått samla sammen et par poser til Fretex! Hurra.