Ting blir liksom aldri helt rett. Alt står på hodet. Alt er oppned. Alt er feil vei. Ting er ikke som jeg skulle ønske de var. Jeg leste en artikkel for ikke så lenge siden, om at min generasjon aldri blir fornøyd. At vi er så vant til at alt skal komme enkelt at vi ikke tåler motgang. At vi setter så høye krav til oss selv at vi aldri når helt opp til forventningene. Jeg kan forstå tankegangen. Jeg vet med meg selv at jeg alltid er mer opptatt av det jeg ikke har eller ikke kan få enn å være fornøyd med det jeg faktisk har. Og jeg er aldri fornøyd. Verken med meg selv eller så mye annet. Ting kan liksom alltid være bedre. Om det bare var sånn… Eller sånn. Eller kanskje litt sånn. Jeg har tro på at endringer rundt meg også vil endre meg og depresjon. Jeg aner ikke hvor mye sannhet det ligger i akkurat det, men.
Jeg har aldri før vært en misunnelig jente. Jeg har unnet alle andre alt godt de måtte ha, og har nesten aldri før følt noe særlig sjalusi eller misunnelse. Men nå – nå er jeg misunnelig. Jeg er misunnelig på enkle, lykkelige liv. Jeg er misunnelig på suksess. Jeg er misunnelig på mulighetene mennesker rundt meg har, som jeg verken har eller kan få. Jeg er misunnelig på energien folk har, når jeg selv bruker mesteparten av dagen i senga, uten evner eller krefter til å sparke meg selv bak og komme meg opp. Det er lite som er så nedbrytende som å føle at man ikke mestrer noe som helst. Kom deg opp og gjør noe med det da, tenker du kanskje. Jeg skulle virkelig ønske det var så enkelt. Å bare ta tak. Å bare gjøre noe med det. Jeg har alltid sagt at folk bare må… skjerpe seg og ta ansvar for sin egen lykke. For en latterlig naiv ting å si. Så enkelt er det ikke alltid. Noen ganger er det ikke mulig å smile, selv om man har all verdens grunner til å gjøre det.
Jeg skjønner akkurat hva du mener! Jeg har også pleid å tenke at nå må jeg bare skjerpe meg og komme i gang. Men sånn er det faktisk ikke, det er ikke så lett når man er helt tom for energi og alt føles mørkt og tungt. Sender masse klemmer til deg :-)
Kjære Drea <3 Det er ikke like enkelt alltid. Faktisk synes jeg selv at det er mere tøft enn enkelt til tider. Jeg håper uansett at du får det bra igjen om kort tid. En god klem til deg fra meg <3
Er akkurat der hvor du er nå, på andre siden av jorden i tillegg. Har gått rundt med mye frustrasjon i det siste fordi jeg føler at folk aksepterer det i begynnelsen, men når det begynner å gå over lenger tid er det akkurat som de ikke skjønner hvorfor du ikke bare kan skjerpe deg og være takknemlig for alt du har.
Misunnelsen som jeg også har syns jeg etterhvert nesten ble morsom, fordi man kan være misunnelig på noe så enkelt som at folk går rundt og smiler og har det helt greit. Bare fuck you liksom.
Lykke til!
Ja, ikke sant! Hvor mange kvelder har jeg ikke tenkt å slette hele facebookprofilen min, lissom. Alt folk spyr ut av glede der er til tider jævla kvalmende. Ewwww.
Huff, Drea, så leit. Har fulgt deg lenge, og høres ut som du beskriver en depresjon igjen. Du er sterk og flott, ønsker deg alt godt. Sender noen varme klemmer <3
Hei.
Jeg vet det er klisjé å åpne med frasen «jeg vet hvordan du har det», så jeg kan vel heller si jeg tror jeg vet hvordan du har det. Det er så fælt å ha det slik, men det går over til slutt! Jeg trodde aldri jeg skulle smile igjen en periode, men på en eller annen måte gikk det over, og det er først nå jeg vet hva det vil si å være lykkelig. Mitt beste råd er å sette pris på det man har, og det er ofte mer enn man tror! Nyt det som er fint, selvom det bare varer i ti sekunder. Slik kan man sakte bygge seg opp igjen :-) Jeg har fulgt bloggen din lenge, og har alltid sett opp til deg! Så jeg har tro på at du kan få til akkurat det du vil! Lykke til videre :-)