Buy or not to buy

Dere får klare dere med et dårlig mobilbilde for øyeblikket. Jeg er i Trondheim i dag – for å jobbe. Og mens jeg venta på å gjøre et intervju, stakk jeg liksågodt nesen innom Solsiden. Det burde jeg jo ikke gjort. Det har ikke gått mer enn tre minutter før jeg kjenner jeg har lyst til å shoppe opp alle pengene som står på konto. Så sier jeg til meg selv at «en liiiiten tur inn bare for å se skader da ikke.» Bare en liiiiten, en. Og kun for å se. Ikke prøve engang! Ikke et eneste plagg. Bare se. Så går jeg rundt i den første butikken jeg finner, og ser klær som bare er så meg overalt. Som denne jakken. Firehundreognittini kroner. Jeg ser på den. Løfter den opp. Snur den. Henger den tilbake og går videre. Så stopper jeg, og snur. Tusler tilbake til jakken, tar den med og vender nesen målrettet mot prøverommet. Okei, så kan jeg prøve den, da. Ikke kjøpe, bare prøve. Bare for å se om den er fin. Forhåpentligvis er den så stygg på at jeg mister lysten til å kjøpe den, tenker jeg optimistisk. Forhåpentligvis får den meg til å se tjue kilo tykkere ut. Forhåpentligvis kan jeg bare se hvor stygg den er på, og glemme den. For alltid.

Sukk. Den var ikke stygg på. Jeg likte den. Den var både komfortabel og fin.

Men det er altså en grunn til at jeg kun har mobilbilde, og ikke ordentlig bilde. Den henger der fremdeles. Den ble ikke med meg. Jeg er i jakkesorg, seriøst. Jeg trenger en vårjakke, og vil så gjerne ha den – men så føler jeg at jeg ikke kan shoppe bort pengene heller. Men… Jeg trenger jo jakke, sant? Kan ikke ha på vinterjakka i hele vår. Jeg trenger den. Sant? Kjøpe eller ikke kjøpe? Æææææ. Jeg. Vil. Ha. Den. Buy or not to buy – that is the question. Og det er ikke retorisk. Jeg mener det; det er et spørsmål. Buy or not to buy?