Nytt «Drea-irriterer-seg-over-småting»-innlegg, og denne gangen er det mødre som skal få gjennomgå litt. Neida, de skal da aldeles ikke få gjennomgå så veldig, men er det noe som irriterer meg med mødre så er det den konstante selvtvilen som dukker opp i de mest utrolige former og situasjoner. «Åh, jeg mistet en potetbåt i hodet på sønnen min da jeg ordnet middag, er ikke jeg liksom verdens verste mor?!» eller «huff, jeg ble så sint i dag at jeg hevet stemmen og sa HYSJ til ungen min, er ikke det heeeeelt forferdelig?» Eller som da jeg hentet Vilja i barnehagen i dag. Der kommer det en unge gående og med mor på slep, og mor sier, høyt og tydelig nok til å gjøre det helt klart for meg at hun virkelig vil at jeg skal høre henne, «åh, skynd deg til bilen nå da, vi glemte jo å ta på deg lue før vi gikk ut av bilen! Ta på deg hetta imens!» Hey, damen. Jeg la ikke merke til at snørrungen din ikke hadde lue på engang, så who am I to judge? Du er ingen dårlig mor av den grunn. Og du trenger da virkelig ikke være så bekyrmet for hva andre mødre rundt deg tenker om deg som mor. Du trenger da vel ikke vår formening om hvilken mor du er for å føle deg velykket i morsrollen, vel?
Jepp, da har jeg fått ut litt irritasjon også. Det finnes da grenser hvor fæle mødre vi alle er til enhver tid. Take it easy, ungen din har det høyst sannsynlig best med deg som mor, og ikke hos supernanny, på tross av at du av og til ønsker at tiden kan gå litt fortere så du får ungen i seng, slik at du kan ta litt tid til trening, tv-titting, jobbing eller hva du enn har å gjøre, på tross av at du til tider blir så sint at du føler for å hoppe opp og ned mens du roper «hør på meg din lille BIIIIP», og på tross av at barnet ditt av og til får en blåflekk her og der. Du er ikke alene. Vi har alle våre moments.
Haha :)
Men alltså, på tross av at barnet ditt av og til får en blåflekk her og der? :p
DEN kunne misforståes, jeg håper jeg i allefall misforsto. Blåflekker hører ikke til under foreldres moments! ;)
Katrin: haha, nei, mente ikke påførte blåflekker her altså. Men, mødre skylder jo alltid på seg selv om gullungen deres faller ned fra sofaen, snubler i sin egne føtter (eller en av de mange lekene som har en tendens til å samles rundt omkring på stuegulvet) eller hvaaa det måtte være. :b
Du skriver så bra, Drea! Godt innlegg!
BRA innlegg! Irriterer meg så GRØNT over mødre som skal vise sine beste sider til en hver tid.. Har tro på at alle er gode mødre til sine barn (eller, nesten alle, unntak av de som faktisk er fysisk voldelig etc.. mot ungen) og det irriterer meg at så mange skal være så forbanna perfekte..
Så enig så enig!
hahahaha!! Det er så sant, så sant :) Tenker ofte det samme… Og ja, jeg også er LIVREDD for at jeg en dag skal glemme å ta på lue og andre mødre ser det!! Uff og uff..
Fint innlegg!! :-) Var litt trøst i det for meg, faktisk!! :-) For jeg føler at alle andre mødre er perfekte…. og strever etter å bli den perfekte mor selv, så dette gjorde dagen min bra! Takk Drea ;-)
Så enig, så enig. Babyverden drama kalles det! :)
Amen!
Noen sa en gang at det verste en kan gjøre mot sine barn (satt på spissen) er å være helt perfekte foreldre! Barn trenger litt å bryne seg på! Selv om vi alle selvsagt ønsker å gjøre en best mulig jobb som mødre…
er ikke verdens beste, men er den beste for barnet mitt:))
Hahaha, du skriv så bra, Drea!
Jammen er jeg glad jeg aldri har sett en slik mor :s Hvor kommer dere fra? xD
Ja, jeg skulle bare kommentere det der med blåflekker her og der, men ser Katrin allerede har gjort det. :P What she said!
Amen, sier man til det innlegget:)
Word!
jeg er mor og er så enig! er det noe jeg har lært av pedagogikk i jobben min så er det at barn med foreldre som prøver å være perfekte til en hver tid kommer tilå strebe etter det selv i alt de gjør. Det skaper barn som er usikre på seg selv og som aldri synes de selv presterer bra nok.
Applaus!
Ble nesten litt inspirert til å skrive litt om de såkalte «forum-mammaer» – som inne på forum alltid fremstår som «perfekte» mammaer. Men orker ikke terge på meg disse :p
skjønner, selv om jeg ikke er mor selv.. men jeg vet allerede at jeg kommer til å bli sånn.. og definititvt sånn: nei, ikke gå bort der, kommer hun hjem snaaart?
Kjempe godt innlegg :)
Mange forventer at mødre skal forestille at være supermennesker af en eller anden art. Og os mødre selv, er heller ikke dygtige nok til at pille os selv ned fra den piedestal, som vi er sat på.
Mødre har det hårdt med små børn i huset, og specielt når der er flere end et barn. Det er bare sådan det er.
Ofte gået forbi mødre, som har slæbt rundt på sin skrigende uregerlige unge, og jeg bare har tænkt: «Oh, been there. Done that!»
Real life, peeps!